Småkraftforeninga krever utslippskutt

Småkraftforeninga stiller seg positiv til økningen på 2 TWh til 28,4 TWh som nytt felles mål for utbygging av fornybar elproduksjon i Norge og Sverige.

Elsertifikatmarkedet har virket etter hensikten og har vist seg som et effektivt virkemiddel for å utløse ny, fornybar energi. Men etterspørselen har ikke økt. Baksiden av medaljen er at kraftprisen har stupt, noe som slår hardt inn i regnskapene til en rekke norske vannkraftprodusenter.

Småkraftforeninga utfordrer derfor olje- og energiminister Tord Lien til å sørge for at styrkingen av tilbudssiden blir fulgt opp med virkemidler for å skape økt etterspørsel etter ren energi. Det må til for å unngå at elsertifikatsatsingen skal underminere fornybarbransjen – og ende opp som et velmenende, men gedigent feilslått, eksperiment.

 

– Vi har en kunstig skapt situasjon som har gitt en betydelig økning av tilbudssiden i markedet. Konsekvensen er at elprisene nå er så lave at det – selv med drahjelp fra sertifikatmarkedet – i liten grad utløser ny utbygging, advarer daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

I høringssvaret til OED påpeker han at dette skaper fare for konkurs og salg av virksomheter, samtidig som næringens investeringsevne også reduseres.

– I et slikt perspektiv blir elsertifikatmarkedet et eksempel på manglende helhetstenkning i energipolitikken, skriver Tveit.

For å sikre at en helhetlig og effektiv energipolitikk mener Småkraftforeninga at regjeringen bør legge opp til ytterligere utbygging av kabler til utlandet. For det andre bør man sette fart på overgangen fra fossil til fornybar energi her hjemme.

– Den politiske uviljen mot å ta utslippskutt i Norge er problematisk. Vi mener regjeringen bør vurdere skatte- og avgiftsincentiver og innføre direkte pålegg om utfasing av fossil energi. Økt etterspørsel etter fornybar energi vil dessuten bidra til å utløse mer utbygging, sier Knut Olav Tveit.  

 

Svenske myndigheter har gjennom en aktiv skatte- og avgiftspolitikk, samt nasjonale grep for å løse utfordringer i nettutbyggingen, sørget for at utbygging under sertifikatmarkedet skal skje i Sverige. 

– Norge har i liten grad lykkes med dette. Utbyggingskostnadene har økt dramatisk de siste årene, blant annet som følge av tyngende konsesjonsbetingelser. Det er på høy tid med en gjennomgang av konsesjonsbehandlingen hos NVE for å sikre større realisme i hva som pålegges av tyngende vilkår, sier Tveit.

En dyr og byråkratisk tilgang på nett er også et viktig hinder for ny utbygging. Han mener Norge, i likhet med Sverige, må finne nasjonale finansieringsformer for å løse dette problemet.

– For småkraftens del er det for øyeblikket gitt 400 konsesjoner som ikke benyttes. Det er 100 flere enn for et ett år siden, noe som dokumenterer at problemet er sterkt økende, understreker Tveit.

 

Regjeringen vil innføre skattelette for vindkraftutbygging, men ikke for vannkraft. Det vil gi vannkraftutbyggere en kostnadsulempe på 45 øre/kWh og ytterligere redusere utbyggingen av vannkraft i Norge.

– En teknologinøytral ordning for utbygging av både vind, vann og andre fornybarkilder ville ført til at Norges andel av det norsk-svenske elsertfikatmarkedet ville økt med 1 TWh, sier Tveit. 

 

Link til .