– Eiendomsskatt dreper småkraftutbygging

– Eiendomsskatten slår hardest inn de første årene – hvor prosjektet er på sitt mest sårbare med høye kapitalkostnader, påpeker daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

I sin høringsuttalelse om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner i verk og bruk, ber Småkraftforeninga om at Finansdepartementet tar inn en vurdering av situasjonen for småkraftbransjen i forbindelse med de varslede endringene i eiendomsskatten.

Foruroligende misforståelse 

Småkraftforeninga er også foruroliget over at Finansdepartementet ikke skiller mellom små og store vannkraftverk. I departementets notat heter det at «Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning.» Men det gjelder ikke eiendomsskatt for småkraftverk, påpeker Småkraftforeninga.

Eiendomsskatten for småkraftverk beregnes ut fra skattemessig saldo – ikke anleggets avkastning,

– Eiendomsskatten for småkraftverk har en helt annen innretning – og konsekvens – enn for større kraftverk. Vårt primære forslag er derfor at småkraftverk fritas for eiendomsskatt, på samme måte som arbeidsmaskiner i verk og bruk. Alternativt ber vi om at eiendomsskatten for småkraft endres for å fjerne de åpenbare skadevirkningene i dagens ordning, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Hindrer nybygging

Han påpeker at småkraftverkene i dag betaler mest eiendomsskatt de første årene av kraftverkenes levetid.

– Skatten er med andre ord høyest når kapitalkostnadene er høye og minker når verket er nedbetalt. I praksis betyr det at jo mindre lønnsomt et småkraftprosjekt er, jo mer eiendomsskatt skal det betale. Dette er åpenbart urimelig, mener Tveit.

Han mener dagens innretning av eiendomsskatten er til hinder for at Norge skal bygge ut mer småkraft og oppfylle sine fornybarmål. Over 400 småkraftverk som har konsesjon venter med å bygge ut, fordi de rett og slett er urolige for at det ikke vil være lønnsomt, påpeker han.