Størst skade i vernede elver

Det sier Rune Nydal som leder Småkraftforeningas lokalavdeling i Sogn og Fjordane. 

– Samtidig ser vi at de regulerte vassdragene har klart å unngå de verste flomskadene. Det er tragisk at det nettopp er de vernede områdene som viser seg å være mest utsatt, sier Nydal.

 

Han synes det er trist av flomherjingene er størst i vernede elvene. Skadeflommene vasker ut betydelige naturverdiene i de vernede vassdragene. Nydal viser til store skader i flere vernede vassdrag med betydelige vernegrunnlag:

Opo (Odda)
– Et urørt vassdrag som er en viktig del av et attraktivt og kontrastrikt landskap, med den største delen av vassdraget på høyfjellet, der elver og vann er viktige deler av landskapet.

– Et vassdrag med stort naturmangfold som er en viktig del av et variert og kontrastrikt landskap fra høyfjell, ned dalsider, gjennom daler og til lavland.

– Vassdraget er en viktig del av et variert og særpreget landskap styrt av berggrunnstruktur og løsmasser.

 – Et anbefalt typevassdrag der breer, elver og vann er viktige deler av et kontrastrikt landskap med stort geomangfold knyttet til formrikdom, løsmasser og elveløp. 

 

Disse vassdragene, som alle er vernet mot kraftutbygging, vil også være svært utsatt for framtidig skadeflom, påpeker Nydal.

– Data fra NVE viser at avrenningen til vestlandselvene har økt med mellom 6 og 10 prosent de siste 30 årene. Klimaendringene vil forsterke denne utviklingen med stadige hyppigere og voldsomme nedbørsmengder, sier han.

Nydal mener klimautviklingen også reiser et berettiget spørsmål om det ikke snart er på tide å ta en ny vurdering av hva som vil være den beste måten å ta vare på de verneverdige vassdragene.

– Vi trenger en ny vernedebatt om klima og nedbør – og konsekvensen av ikke å gjøre noe. Kanskje vannmagasin – tross alt – vil redde mer av det vi gjerne vil ta vare på?