Bekk og Strøm kjøper 7 NTE-kraftverk

– Trøndelag er et satsingsområde for oss. Kjøpet i Nord-Trøndelag er en viktig hjørnestein i selskapets videre satsing i Midt-Norge, hvor vi fortsatt har store vekstplaner, sier daglig leder Carl-Fredrik Lehland i Bekk og Strøm.

Bekk og Strøm har i løpet av de siste årene investert nærmere 400 millioner i norsk småkraft. Etter oppkjøpet av kraftproduksjonen til Salvesen og Thams og småkraftporteføljen fra NTE, eier Bekk og Strøm 17 kraftverk, hvorav 12 i Trøndelag.

NTE-porteføljen omfatter følgende anlegg:

• Døla (5 GWh) i Steinkjer
• Hansfoss (5 GWh) i Levanger
• Ulvilla (5 GWh) i Verdal
• Vanebo (4 GWh) i Overhalla
• Langåsfoss (3 GWh)i Levanger
• Mælafoss (3 GWh) i Stjørdal
• Skulbørstadfoss (2 GWh) i Stjørdal

– Vi skal nå etablere en egen driftssentral i Orkdal, samlokalisert med Orkdal Energi, forteller Lehland.
Han ser for seg at selskapet fint kan tredoble sin produksjon, til over 300 GWh, i løpet av noen få år.

– Vi har profesjonelle eiere som vurderer dette fra case til case, men klarer vi å tiltrekke oss kapital, så er det fullt mulig. Vi har vokst fra 12 til 90 GWh på under to år og kan fint øke med ytterligere 50-60 GWh, de to neste, sier han.

 

Daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga har merket seg hvordan Bekk og Strøm i løpet av et par år nesten har tidoblet produksjonen sin.

– Vi ser nå fortsettelsen av en utvikling hvor den etablerte norske kraftbransjen trekker seg ut av småkraft. Samtidig finnes det aktører som fortsatt ser muligheter i småkraften, påpeker han.

For grunneiere som leier ut fallrettene sine til småkraftaktører er det trolig positivt at det kommer inn nye aktører som både har vilje og – ikke minst – evne til å satse. Mer effektiv og lønnsom drift vil kunne gi en bedre avkastning til grunneierne på sikt.

– Her sier jo NTE selv at dette har de ikke fått til, sier Tveit.

Han tror grunneiere med vannfall som ennå ikke er utbygd, kan komme til å nyte godt av de store strukturendringene i småkraftbransjen.

– Dersom dette betyr frisk kapital til nybygg betyr det at grunneierne kan få realisert prosjekter som ellers hadde blitt liggende brakk i mangel på satsning fra den etablerte, offentlig eide kraftbransjen., sier han.    

 

– Vi har ikke lyktes i å drive småkraftverkene med tilstrekkelig lønnsomhet og velger derfor å selge dem til noen som er spesialister på småkraft. Dette gir best utnyttelse av anleggene og mest verdiskaping for samfunnet, medgir energidirektør i NTE, Kenneth Brandsås.

NTE vil nå rendyrke og videreutvikle driften av store kraftverk. På nyåret starter NTE byggingen av Storåselva kraftverk (25,5 MW) i Snåsa. Kraftverket har en forventet årsproduksjon på 75 GWh og er kostnadsberegnet til 330 millioner kroner. Det skal stå ferdig i 2018.

Selskapet vil også jobbe videre med planer om å bygge ny kraftstasjon på Byafossen og ny kraftstasjon i Nedre Fiskumfoss, noe som vil gi en samlet produksjonsøkning på 100 GWh.

For å kunne gjennomføre sine investeringer, vil NTE også selge sin eierandel i Fosen Vind til et konsortium ledet av Credit Suisse. I tillegg er NTE i dialog med eieren, Nord-Trøndelag fylkeskommune, om en utbyttemodell som i større grad kan styrke konsernets investeringsevne.

NTE og TrønderEnergi fortsetter samarbeidet om å realisere vindkraftverket på Frøya (tatt ned fra 200 til 60 MW), men legger vindprosjektet på Sørmarksfjellet (150 MW) på is.

NTE har vedtatt å stanse det andre byggetrinnet av vindkraftverket Ytre Vikna (128 MW), som etter planen skulle bygges ut sommeren 2017. NTE dropper også å bygge ut småkraftverket Grytendal (6,5 MW) i Bindal i Nordland. Det blir heller ikke noe av det nye vindkraftverket på Hundhammerfjellet (50 MW) og Husfjellet (9 MW).