Ser splinten i sin brors øye, men…
Småkraftbransjen lever godt med økt kvalitet på miljøundersøkelser. Konspirasjonsteorier greier både vi og den offentlige debatten seg godt uten. En biolograpport har vakt furore de siste ukene. Her er historien om hvem som egentlig står bak.
(Innlegget sto på trykk i Nationen 1. februar)
Torbjørn Høitomt (Biofokus) og Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) har laget en rapport som blant annet viser at antall rødlistearter tilknyttet del småkraftutbygginger er langt høyere enn funnene da prosjektene ble utredet. Dette er interessant og noe vi tar med oss videre for å gjøre planarbeidet bedre.
Rapporten er laget for Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), men NVE gjør det klinkende klart at de ikke går god for innholdet. Det skjønner vi godt. I tillegg til fag inneholder rapporten spekulasjoner uten dokumentasjon annet enn i forfatternes tankeverden. Som de to skriver i Nationen 23. januar : «Ja, vi spekulerer».
Spekulasjonene handler om det de kaller «Vinklede utredninger». Småkraftbransjen skal visstnok velge faglig svake biologer som underrapporterer for å få oppdrag. Her er en smakebit ført i pennen av Høitomt og Gaarder: «Fristelsen for å gjennomføre vinklede utredninger kan dermed bli høy og det samme kan frykten for å levere rapporter som har store negative økonomiske konsekvenser for utbygger bli.» De mistenkeliggjør hele småkraftbransjen og de fleste av landets rådgivende biologer i samme slengen. Så ber de om tiltak som drastisk vil øke inntektene for biologene som Høitomt og Gaarder mener er flinke nok.
Men hva slags kompetanse er det de mener vi skulle brukt? Et innlegg fra SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) i Klassekampen 18. januar sier noe om det. SABIMA viser til rapporten og spekulerer som Høitomt og Gaarder i motiver før de skriver noe interessant: «… at vi ikke har tilstrekkelig antall konsulenter som kan nok om sårbare mose og lavarter». SABIMA er uenige i prioriteringene til landets fremste fagmiljøer: «Gode kartleggere utdannes nesten ikke lenger på universitetene». Videre: «De beste kartleggerne er i dag de som har en spesiell interesse for artskunnskap, og som bruker fritida si på å lære seg forskjellen mellom eplekulemose og strunkkulemose».
Småkraftbransjen kritiseres altså for ikke å bruke et biologmiljø som er så lite at universitetene ikke prioriterer dem. Så marginalt er feltet at entusiaster må bruke fritiden på å jobbe med det. Og så skal vi mistenkeliggjøres for å bruke landets etablerte miljø av rådgivende biologer? Og de fleste av disse skal da ha på seg at de ikke er flinke og bevisst leverer svakt?
Høitomt og Gaarder misbruker muligheten de fikk da NVE ga dem et oppdrag. Som del av et lite miljø bringer de profesjonskampen i faget inn i offentligheten gjennom det de selv vedgår er spekulasjoner. Det er ikke særlig pent å se på og vi har sympati for alle biologene som rammes av Høitomts og Gaarders korstog for et oversett fagmiljø. Ja, de har SABIMA på laget, men hva er SABIMA? Jo, en paraplyorganisasjon for Norsk Biologforening med følgende formål: «arbeide for biologenes interesse på arbeidsmarkedet».
De to hadde stått seg på å lage en rapport uten luftige konspirasjonsteorier. Gjennom sin mistro til andre avsporer de debatten og får den til å handle om alt mulig annet.
Funnene deres vil likevel bli brukt til å gjøre småkraftkonsesjonene enda bedre. Høitomt og Gaarder burde heller bidra konstruktivt til dette i stedet for å mistenkeliggjøre alle som ikke er en del av et fagmiljø selv SABIMA vedgår ikke er særlig stort.
Rein Husebø, Småkraft AS Knut Olav Tveit, Småkraftforeninga