– Vår nasjonalsport er klimatruet

Klimaendringene truer vår nasjonalsport! Skientusiast og styreleder i Småkrafteforeninga Bjørn Lauiritzen er bekymret for at langrennsløypene bokstavelig talt smelter bort. Løsningen er selvsagt mer småkraft og annen fornybar energi.

Bjørn Lauritzen er til daglig organisasjonssjef i Vestfold idrettskrets. Les innlegget her: 

Vår nasjonalsport er truet

NASA la nylig frem en rapport som viser at den globale temperaturen har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid (1850). 2016 føyer seg inn i de siste års bekymringsfulle trend med at det siste året er det varmeste året noensinne.
Dette bør ikke komme overraskende på noen av oss. Tusenvis av klimaforskere har dokumentert at endringene er reelle og menneskeskapte. Dessuten kan alle med en gradestokk på veggen med selvsyn se at særlig vintrene er vesentlig mildere nå enn før.

Ledende klimaforskere spår at vi vil ha omtrent samme vinterklima som i dagens Danmark om kun få tiår. Dette er særdeles dårlig nytt for vår nasjonalidrett langrenn. Klimaendringene utfordrer dermed hele vår vinterkultur.
Mange tenker sikkert at dette gjør da ikke så mye, man slipper jo glatte veier og snømåking. Litt varmere klima i Norge er jo bare behagelig. Dessuten er vel bortfallet av langrennssporten den minst alvorlige konsekvensen med et varmere klima?
Vel – da tar man feil. For alle nordmenn er langrenn er mer enn langrenn. Det er en av del av vår nasjonale identitet med røtter tilbake til vikingtiden, via nasjonsbyggere som Nansen og Amundsen og videre via våre moderne skihelter fra OL i Chamonix i 1924 og frem til i dag. Langrenn er, uansett om man går på ski selv eller ikke, noe av det som gjør nordmenn til nordmenn.
Det er riktignok tatt noen spede initiativ for å redde vinteren tidligere. Gudmund Skjeldal, Vegard Ulvang og Kjetil André Aamodt etablerte i 2007 oppropet «Hvit Vinter». Selv om dette prosjektet nå er etablert som et fast program, så må det sterkere lut til for å si det mildt.
Den gode nyheten er imidlertid at det er mulig å gjøre noe effektiv med saken, men vi må begynne med det viktigste – nemlig å vise handlekraft. 
Aller først må vi innse at arbeidet med å få til en internasjonal klimaavtale ikke bør være eneste strategi for å redusere utslippene. Med trekløveret Trump, Putin og Jinping «in command», så er det svært lite sannsynlig at dette sporet vil nå målene om reduserte utslipp med det første.
Dernest må vi innse at olje- og gass ikke er en del av løsningen, men heller en del av problemet. Dette sitter naturlig nok langt inne blant våre politikere, men selv Statoil sier nå rett ut at de vil bidra langt mindre til felleskassen i årene som kommer pga. av fallende oljepris basert på lavere etterspørsel. 
Statoil merker på kroppen at olje og gass er i ferd med å bli utkonkurrert av fornybare energibærere som solenergi, vindkraft, biokraftverk og hydropower. Prisene på wafers er eksempelvis redusert dramatisk som en følge av økt produksjon. Transportsektoren er i ferd med å bli fornybar gjennom en elektrifisering mv.  Fossilfri plastproduksjon kan erstatte oljebasert plastproduksjonen som i dag slipper ut like mye klimagasser som fra verdens flytrafikk. I følge mange ledende analysebyråer er «peak oil» erstattet med en snarlig «peak oil demand». Grønn finans brer om seg og kapital er nå driveren i det grønne skiftet. Mulighetene finnes innen de fleste sektorer bare vi viser handlekraft.
Det er nettopp dette som bør være hovedstrategien til våre myndigheter; nemlig å stimulere produksjonen av fornybar energi slik at disse energibærerne rett og slett konkurrerer ut en kostbar olje- og gassproduksjon. Myndigheten må også fastsette et mål om nullutslipp som inkluderer olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel i nær fremtid.
Hvis vi vil kan vi redde den hvite vinteren, men vi må altså vise handlekraft nå.

Bjørn Lauritzen