Nei til kommunale småkraftkonsesjoner
Småkraftforeninga er skeptisk til regjeringens forslag om å overføre konsesjonsbehandling av kraftverk under en megawatt til til kommunene. I stedet bør all konsesjonsbehandling tilbakeføres til NVE, sier daglig leder Knut Olav Tveit. Regjeringen sendte for en tid tilbake dette forslaget ut på høring.
– Dette var vel blant Fremskrittspartiets valgløfter, men akkurat dette løftet burde nok blitt liggende i skuffen selv om det åpenbart har gode intensjoner. Kommunene er slett ikke rigget for en slik oppgave. Vi vi frykter faglig svak saksbehandling, mangel på likebehandling og slutt på NVEs praksis med å se store geografiske områder under ett. Det siste kan på den ene siden bety miljømessige dårlige utbygginger eller på den annen side at gode utbygginger ikke blir noe av, sier Tveit som legger til at dagens ordning med at fylkekommunene strør sand på NVEs saksbehandling i saker under en megewatt bør opphøre.
– NVE gjør alt i alt en god jobb og all konsesjonsbehandling av vannkraft bør foregår der, sier han.
Høringsfristen gikk ut fredag og hele Småkraftforeninas innspill kan leses her:
Høringsuttalelse fra Småkraftforeninga
Småkraftforeninga vil advare mot å overføre konsesjonsbehandling av kraftverk under 1 MW til kommunene. I stedet foreslår vi at all myndighet på dette området flyttes tilbake til NVE.
Dagens ordning med saksbehandling hos NVE og avgjørelse hos fylkesommunen fungerer i og for seg faglig sett, men fylkeskommunens saksbehandling er ikke annet enn et forsinkende mellomledd.
Konsesjonsbehandling i NVE er blitt en svært effektiv prosess, hvor kompetansen i NVE er høy, og hvor NVE har funnet en god balanse mellom sentralisert kunnskap og lokal tilstedeværelse og lokalkjennskap. Utbyggere i småkraftnæringen ser altså i dag konsesjonsbehandling i NVE som en meget effektiv prosess. I noen år har NVEs kapasitet vært et problem, og har gitt behandlingskø. Dette er ikke lenger et like stort problem.
Hvis behandling flyttes til kommunene så anser vi at det vil gi dårligere kvalitet på saksbehandlingen. Hvis dette eksempelvis skulle håndteres på samme måte som det gjøres i dag i Fylkeskommunen, så må allikevel NVE gjøre hele jobben, og kommunen blir bare et ekstra forsinkende ledd i konsesjonsbehandlingen.
Konsesjonsprosessen i NVE er spesielt viktig fordi konsesjon for bygging av kraftverk ivaretar en rekke lover. Når en konsesjon er gitt er det få muligheter til omkamp, utover det klageinstituttet som finnes og som er naturlig å ha. Skulle man ende opp med en ordning for konsesjonsfritak gir det flere muligheter til omkamp for dem som ikke aksepterer gitte tillatelser. Det er da flere lovverk som kan brukes for å stanse / forsinke vedtak som er fattet på ryddig og lovlig og ikke minst demokratisk vis.
Næringen ønsker altså færrest mulig muligheter for omkamp på gitte tillatelser. Innsigelsesretten er et eksempel på ordninger som undergraver konsesjonsinstituttet, det bør være færrest mulig slike muligheter. Vi mener at det vil gi bedre og mer effektiv behandling hvis NVE håndterer alle konsesjonssaker for mikro, mini- og småkraftverk.
Vi vil videre peke på at kommunene ikke har kompetanse på småkraft. De må da skaffe seg dette eller leie det inn. Det kan bli dyrt og lite hensiktsmessig. Gjør de ikke det ikke blir saksbehandlingen av dårlig kvalitet. Konsesjoner kan da bli tildelt ganske vilkårlig, noen ingen er tjent med. Vi ønsker lik og faglig fundert praksis over hele landet.
Med kommunal sakenehandling tror vi belastningen på ankeinstansen kan bli betydelig – nettopp fordi faglighet, praksis, og politisk utøvd skjønn vil kunne variere i alt for stor grad for fra kommune til å kommune. Mulighetene for å stille berettigede spørsmål ved saksbehandlingen blir kort og godt for store.
Videre ser NVE i dag ofte større områder under ett når småkraftkonsesjoner skal behandles. Da blir kommunen som geografisk enhet uansett for liten. Områdebehandling er blant annet viktig for å gjøre gode avveininger opp mot miljøhyensyn.
Norske kommuner er ofte eiere av lokale energiselskap. Også dette taler mot å gi dem avgjørelsesmyndighet i saker som dette. Koblingen blir altfor tett dersom kommuner skal avgjøre søknader fra sine egne selskap.
Vi viser i denne sammenheng også til høringsuttalelsen fra Distriktenes Energiforening som deler vår bekymring. Vi slutter oss derfor i hovedsak til DEFOS anmerkninger.
Småkraftforeninga er tuftet på lokalt engasjement og utnytting av lokale ressurser. Vi er derfor generelt positive til kommunalt selvstyre og at avgjørelser fattes nært dem det angår. Problemet i denne saken er konsesjonspørsmål i liten grad er egnet for lokal avgjørelse.
Vennlig hilsen
Knut Olav Tveit
Daglig leder
Småkraftforeninga
