Han taler avfeide bønders sak

Ropstad har levert inn et skriftlig spørsmål i Stortinget til Søviknes om han vil endre ertstatningsloven slik at grunneiere får full erstaning slik de har krav på etter Grunnlovens § 105.

– Det er en viktig sak Ropstad her gjør seg til talsmann for. Bakgrunnen er blant annet Otra-saken hvor bønder i Setesdal mistet verdier for flere titalls millioner. I stedet sørget Høyesterett for at disse verdiene gikk til Agder Energi som er at av landets største og mest verdifulle selskap. Det er slett ikke greit moralsk og burde ikke vært det juridisk heller. Her er rettspraksis i grunnleggende strid med folks rettsopppfatning, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga som var partshjelp for grunnneierne da de tapte mot Agder Energi i Høyesterett.

Avfeid i Høyesterett

Tveit mener det er på høyd tid at loven blir endret på dette punktet.

– Kraftkonsernene er i dag rene kommersielle aktører og det er ingen grunn til at de skal ha særfordeler på bekostning av mannen i gata. Det blir interessant å se hva en Frp-statsråd mener om denne praksisen, sier han.

Spørsmålet fra Ropstad kan leses nedenfor (Kilde: Stortingets nettsider).  

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ved ekspropriasjon av fallrettigheter til vannkraftproduksjon har domstolene i flere saker de siste årene avsagt avgjørelser som innebærer at grunneierne som har mistet elvene sine ikke har fått full erstatning for hele sitt økonomiske tap. 

Deler statsråden domstolens vurdering av dette eller vil han vurdere endringer i ekspropriasjonserstatningsloven, slik at grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon alltid får full erstatning?

 

Begrunnelse

Det følger av Grunnlovens § 105 at den som blir utsatt for ekspropriasjon har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Vedkommende skal stilles økonomisk likt som om ekspropriasjonen ikke hadde funnet sted.

 

Grunneiere som eier vannfall på sine eiendommer opplever i mange tilfeller at disse eksproprieres av store, kommersielle kraftselskaper. Grunneierne får da ikke utnyttet elvene sine til småkraftverk, slik de ville ha gjort dersom ekspropriasjonen ikke hadde kommet, og de lider derfor et betydelig økonomisk tap. Begrunnelsen som gis er at grunneierne ikke ville fått konsesjon for småkraftverket, fordi konsesjonsmyndighetene uansett ville ha gitt konsesjon til det prosjektet det eksproprieres til fordel for, og at de derfor ikke har lidd noe tap. Dette kan være vanskelig å forstå og virker å stride med prinsippet i Grunnloven, fordi det ved erstatningsfastsettelsen skal ses bort fra det prosjektet det eksproprieres til fordel for, og fordi utbyggingsverdien av fallene ved ekspropriasjonen overføres fra grunneierne til det selskapet som eksproprierer. Til illustrasjon viser jeg til en sak hvor grunneiere som eide fallrettigheter i sideelver til Otra hadde konkrete planer om å bygge småkraftverk i elvene sine. Dette fikk de imidlertid ikke gjort, fordi fallrettighetene ble ekspropriert av et stort kommersielt kraftselskap som ville utnytte den samme vannkraften i sitt kraftverk. I hht. Grunnlovens § 105 skulle man da tro at grunneierne får erstatning for hele det økonomiske tapet de fikk fordi de ikke kunne bygge småkraftverk. Etter at erstatningsspørsmålet var avgjort av domstolene (jf. Rt. 2010-1056 og Rt. 2013-612) ble resultatet allikevel at grunneierne ikke fikk full erstatning. Begrunnelsen var at det store prosjektet ville gi høyere kraftproduksjon og at grunneierne derfor ikke ville fått konsesjon for småkraftverk. Det kommersielle kraftselskapet fikk dermed overta utbyggingsverdien av elvene uten å måtte erstatte grunneiernes virkelige tap. 

 

En helt tilsvarende problemstilling ble avgjort på samme måte av Hålogaland lagmannsrett ved overskjønn av 12.01.2015. Anke over avgjørelsen ble nektet fremmet for behandling i Høyesterett. Disse eksemplene viser at når store kommersielle kraftselskaper eksproprierer fallrettigheter fra lokale grunneiere som ellers ville ha bygget småkraftverk kan de gjøre det uten å måtte betale full erstatning.

Følg med her for å se svaret fra olje- og energiminister Terje Søviknes.