Småkraftens vei videre
Etter 2020 er det ubønnhørlig slutt. Da stenger det norske elsertfikatmarkedet og med det muligheten til å få litt ekstra drahjelp de første 15 årene av et småkraftverks levetid. Hva da?,skriver Småkraftforeningas Knut Olav Tveit i denne kommentaren.
For øyeblikket er det 400 ubenyttede småkonsesjoner på til sammen 3 TWh og en del av disse vil selvsagt realiseres de nærmeste årene. Men uansett vil det med all mulig sannsynlighet ligge igjen en betydelig prosjektportefølje også etter 2020. Hensynet til klimakrisen og ikke minst mulighetene for god, lokal næringsutvikling gjør at alt det arbeidet som ligger bak de ubenyttede konsesjonene ikke bør gå til spille. Hvordan kan vi få til dette? Er det i det hele tatt mulig med dagens kraftpriser og utsiktene for videre prisutvikling?
Et slikt spørsmål er det nesten umulig å svare konkret på, men vi i Småkraftforeninga ser noen forhold som kan være vel verdt å ta med seg:
- Sertifikatene betyr mindre. Prisene på elsertfikater er i dag langt lavere og langt mer usikre enn man trodde bare for få år siden. Det betyr at de vekter relativt sett mindre i utbyggernes regneark allerede nå.
- Økt innovasjonstakt. Det er høyt fokus på byggekostnader i bransjen. Det har allerede gitt gode resultater i mange prosjekter og trolig vil denne utviklingen fortsette.
- Grønne verdier stiger. Prisene for Opprinnelsesgarantiene er i positiv utvikling. Mulighetene for sporing av kraft til det enkelte kraftverk kan gi interessante forretningsmuligheter. Dette er noe vi trolig bare aner konturene av i dag. (Samtidig er Opprinnelsesgarantiene under press fra norsk industri som ut fra egeninteresse ønsker å frata oss disse inntektene.)
Men hvordan er så mulighetene for å få plass nye støtteordninger for fornybar kraftutbygging? Norske politikere har allerede lukket og låst denne døren her hjemme. Politikerne kan jo skifte mening, men noe nytt støtteregime er definitivt ikke en del av dagens debatt. Svenskenes ensidige utvidelse av det norsk- svenske sertifikatmarkedet peker imidlertid fremover på mer en måte. Svenskene velger her å subsidiere 18 nye TWh – mot å få føre det på sin «fornybarkvote» opp mot EU. Denne metoden kan man også se for seg etter 2020.
Småkraftforeninga har allerede tatt til orde for at andre europeiske land må kunne gjøre det samme som svenskene. Og vi vet at interessen er der. Storhertugen av Luxembourg ønsket å gjør dette like før vårt eget sertifikatmarked åpnet, men fikk da forståelig nok nei fra daværende statsråd Ola Borten Moe. Småkraftforeninga har også blitt kontaktet av andre EU-land som ønsker å gjøre dette.
Åpner vi for å bruke slike samarbeidsmekanismer vil det i praksis si gratis næringsutvikling i norske bygder. Småkraften står ikke minst sterkt på Vestlandet hvor nedgangen i oljebransjen har rammet hardest. Dette er en mulighet for norske bønder med vannfall til å få realisert naturressursene sine.
Vi mener Norge har lite å tape, men mye å vinne på å utforske dette mulighetsrommet.
Knut Olav Tveit
Daglig leder
Småkraftforeinga