Siv skatter småkraften
Siv Jensen og de blåblå skjerper eiendomsbeskatningen av småkraft med et aldri så lite knepp i Statsbudsjettet – -samtidig som andre typer produksjonsutstyr skal slippe helt. – Dette er skuffende. Dagens eiendomsskatt er svært tyngende for småkraften fordi beskatningen øker med fallende lønnsomhet. Det vil si at jo svakere et prosjekt er økonomisk jo hardere er beskatningen. Årets Statsbudsjett gjør denne situasjonen enda litt verre, sier styreleder Bjørn Lauritzen i Småkraftforeninga.
Bakgrunnen for økningen i Statsbudsjettet er at verdien av nettanlegg knyttet til produksjonen nå skal inngå i skattegrunnlaget for småkraftverk. Da blir skatten også høyere.
Småkraftforeninga hadde i utgangspunktet bedt om slippe eiendomsskatt på linje med regjeringens opplegg for andre produksjonsvirksomheter i Statsbudsjettet. Men dette er ikke hovedpoenget for Lauritzen.
– Det viktigste er å få en innretning på beskatningen som ikke gjør lønnsomme prosjekter før skatt ulønnsomme etter skatt. Slik er det i dag. Dette kan umulig være god blåblå skattepolitikk, sier Lauritzen.
For øyeblikket er det gitt ca 400 småkraftkonsesjoner som ikke bygges. En av flere årsaker til dette er, ifølge Lauritsen, eiendomsskatten. Beregninger fra Småkraftforeninga viser følgende om hvordan skatten slår ut:
- Jo mindre lønnsomt et småkraftprosjekt er jo mer eiendomsskatt betaler det. Det vil med andre ord si at et svært lønnsomt prosjekt blir enda mer lønnsomt fordi eiendomsskatten er lav – og motsatt.
- Eiendomsskatten slår hardest inn de første årene – hvor prosjektet er på sitt mest sårbare med høye kapitalkostnader.
- Et marginalt småkraftprosjekt vil med dagens priser betale like under 10 prosent av omsetningen i eiendomsskatt første driftsår. Dette parallelt med at finanskostnadene også er på sitt høyeste.
- Eiendomsskatten kan gjøre en lønnsom utbygging før skatt ulønnsom etter skatt. Skatten betyr nesten halvt prosentpoeng i redusert avkastning (internrente) for et marginalt småkraftprosjekt. (Skatten slår urimelig hardt ut i nåverdiberegninger fordi den er høyest de første årene.)
– I en slik sammenheng blir dagens innretning på eiendomsskatten til hinder for at Norge skal bygge ut mer småkraft og oppfylle sine fornybarmål. Dette ford eiendomsskatten reduserer internrenten så mye at et fra før marginalt prosjekt ikke blir utbygd. I tillegg øker dyggerisikoen. Dersom man får uforutsette kostnader i utbyggingsfasen, 10-15 prosent er ikke uvanlig, vil dette ikke bare føre til økte kapitalkostnader. Det betyr også at man må betale eiendomsskatt på den uforutsette hendelsen – altså en hendelse som har redusert verdien på kraftverket og ikke økt den, sier Lauritzen.