Tas kraften i bruk?

ENOVA er og blir viktig støttespiller gjennom tilskudd til landstrøm, ladeanlegg, hydrogenanlegg, fyllestasjoner med mer.  F.eks. er fergekontrakter siste 2 år stort sett på null- eller lavutslipp – det vil si sterk overgang til batteri eller batter/dieselhybrider. Det er også bygd og under bygging landstrømsanlegg i en rekke havner.

Budsjettet gir altså muligheter men det mangler også en del – for eksempel: 

• Ferjer: Vegvesenet har pilot på hydrogen/batterihydrid ferge på gang med ferge i drift i 2021. Dette er lang horisont og det burde vere rom for/viktig for en pilot til på ei lengre og meir relevant fergestrekning. 
• Jernbane, det blir satsa stort på jernbane men burde vere med overgang til nullutsleppsdrift (el eller hydrogen) på strekningar som i dag har dieseldrift.
• I forbindelse med prosjekt godsoverføring fra vei til sjø så burde det også legges til rette for/være krav om null- eller lavutslepp fra skip.
• Såkalt Smartere transport bør også inkludere nullutslipp
• Det nye investeringsselskapet Fornybar AS bør gi muligheiter for innovasjon for nullutslippsteknologi både på landtransport og sjøtransport. Vidareutvikling av kostnadseffektive småskala produksjonsanlegg for hydrogen, pluss meir optimale/meir kostnadseffektive lagring og transportløsninger.

Noen klipp fra budsjettet: 

 

“Regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner for å fremme helhetlig og økt profilering av grønne løsninger. Målet er å øke eksporten og få internasjonale investorer til Norge. Innovasjon Norge skal legge til rette for et samarbeid med privat næringsliv om en slik satsing.”

“Regjeringen foreslår at det bevilges 2,7 milliarder kroner i overføring til Klima- og energi¬fondet og Enovas arbeid. Enova skal støtte prosjekter og teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp på kort og lang sikt, blant annet i transportsektoren. Videre skal Enova bidra til bedre forsyningssikkerhet for energi.

“Regjeringen foreslår at det samlet bevilges 762 millioner kroner til forskning gjennom Norges forskningsråd over Olje- og energi¬departementets budsjett. Av dette skal 312 millioner kroner gå til petroleumsforskning, hvorav hoveddelen går til programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Videre skal 450 millioner kroner gå til energiforskning, hvorav hoveddelen går til programmet ENERGIX og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). I tillegg foreslår Regjeringen at det bevilges 183 millioner kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndterings¬teknologi gjennom CLIMIT-programmet. Programmet er et samarbeid mellom Gassnova SF og Norges forskningsråd.”

“Regjeringen foreslår å bevilge 1 234,8 millioner kroner til statlig kjøp av riksveiferjetjenester. Dette er en nominell økning på om lag 90 millioner kroner fra 2017. Økningen er blant annet knyttet til kompensasjon for bortfall av fritak for CO2-avgift i henhold til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester. Takstene økes i gjennomsnitt med 2,4 prosent i 2018. Ferjetilbudet videreføres fra 2017 til 2018.

De siste årene har det blitt stilt krav til lav- eller nullutslippsteknologi ved anbudsutlysning av riksveiferjesamband. Dette vil over tid kunne bidra til å redusere utslippene fra ferjesektoren betydelig, men tiltakene fører til økte kostnader. Statens vegvesen har etablert et utviklingsprosjekt for en hydrogenelektrisk ferje for å gjøre nullutslippsteknologi mulig for ferjestrekninger som ikke er egnet for elektrisk drift.”

“Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål. Dette er økning på nær seks prosent sammenliknet med Saldert budsjett for 2017, utenom merverdiavgift på kjøp av tjenester fra Bane NOR og engangsutgifter til jernbanereformen i 2017. (…) Regjeringen legger opp til et høyt aktivitetsnivå innenfor planlegging av ny jernbaneinfrastruktur. Storparten av midlene skal brukes til videre planlegging av InterCity-prosjekter på Østlandet, inkludert Ringeriksbanen”.

 

“Regjeringen skal etablere et nytt investeringsselskap med formål om reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Selskapet har arbeidsnavnet Fornybar AS. Regjeringen foreslår at det bevilges 200 millioner kroner i kapital til selskapet. I tillegg foreslås det at selskapet gis en fullmakt til å forplikte investeringer innenfor en ramme på 200 millioner kroner som kommer til utbetaling i senere år. Dette gir en samlet ramme på 400 millioner kroner til investeringsaktivitet i 2018.”