Ber om skattegjennomgang
Småkraftforeninga ber om en gjennomgang av eiendomsskatten for småkraftverk etter at regjeringen i Statsbudsjettet strammet til dagens modell ytterligere. – I dag øker skatten med fallende lønnsomhet og det dreper småkraftprosjekter, sier styreleder Bjørn Lauritzen.
Han ønsker seg et nytt skattesystem hvor et lønnnsom småkraftprosjekt før skatt også skal være det etter skatt.
– En omlegging kan gjerne være provenynøytral for kommunene slik at de ikke taper skatteinntekter fra nye prosjekter totalt sett. Poenget er at eiendomsskatten ikke bør hindre utbygginger slik den gjør idag, sier Lauritzen som presiserer at eksisterde kraftverk ikke må tape på omleggingen som primært bør gjelde nye prosjekter.
For øyeblikket er det gitt ca 400 småkraftkonsesjoner som ikke bygges. En av flere årsaker til dette er, ifølge Lauritsen, eiendomsskatten. Beregninger fra Småkraftforeninga viser følgende om hvordan skatten slår ut:
- Jo mindre lønnsomt et småkraftprosjekt er jo mer eiendomsskatt betaler det. Det vil med andre ord si at et svært lønnsomt prosjekt blir enda mer lønnsomt fordi eiendomsskatten er lav – og motsatt.
- Eiendomsskatten slår hardest inn de første årene – hvor prosjektet er på sitt mest sårbare med høye kapitalkostnader.
- Et marginalt småkraftprosjekt vil med dagens priser betale like under 10 prosent av omsetningen i eiendomsskatt første driftsår. Dette parallelt med at finanskostnadene også er på sitt høyeste.
- Eiendomsskatten kan gjøre en lønnsom utbygging før skatt ulønnsom etter skatt. Skatten betyr nesten halvt prosentpoeng i redusert avkastning (internrente) for et marginalt småkraftprosjekt. (Skatten slår urimelig hardt ut i nåverdiberegninger fordi den er høyest de første årene.)
Av de 400 ubygde prosjektene er svært mange økonomisk sett emarginale.
– I en slik sammenheng blir dagens innretning på eiendomsskatten til hinder for at Norge skal bygge ut mer småkraft og oppfylle sine fornybarmål. Dette fordi eiendomsskatten reduserer internrenten så mye at et fra før marginalt prosjekt ikke blir utbygd. I tillegg øker byggerisikoen. Dersom man får uforutsette kostnader i utbyggingsfasen, 10-15 prosent er ikke uvanlig, vil dette ikke bare føre til økte kapitalkostnader. Det betyr også at man må betale eiendomsskatt på den uforutsette hendelsen – altså en hendelse som har redusert verdien på kraftverket og ikke økt den, sier Lauritzen.