Allianse vil ruste opp norsk vannkraft

Skattereformen var ment å redusere skatteforskjellen med våre naboland, noe som er både viktig og riktig. Reduksjonen i selskapsskatten er et sentralt bidrag til omstilling og vekst i norsk økonomi. Like fullt foreslår regjeringen i statsbudsjettet å øke særskatten på vannkraft med 1,4 prosentpoeng, hvilket mer enn utlikner den reduserte selskapsskatten. Omleggingen av selskapsskatten siden 2014 innebærer en økt særskatt på vannkraft med 5,7 prosentpoeng. Denne skatteskjerpelsen er ikke forenlig med et grønt skatteskifte.

Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Videre er norsk fornybarnæring en stor verdiskaper som sysselsetter 20.000 årsverk og har avgjørende betydning for norsk industris grønne konkurranseevne. Men nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970, og ifølge energimeldingen som Stortinget behandlet i 2016 trengs det 110 milliarder kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk. Når man inkluderer pålagte investeringer i dam og vannvei, blir det fire milliarder kroner hvert eneste år, bare for å opprettholde ca. 85 prosent av dagens produksjon. Dette faktum reflekteres i at samtlige politiske partier skriver om behovet for opprusting og vedlikehold av vannkraftverk i sine nylig vedtatte programmer. Nå er det opp til hvert parti å vise hvordan dette skal følges opp i praktisk politikk gjennom behandlingen av statsbudsjettet.

Ifølge fornybarselskapene bidrar dagens skattesystem til at flere titalls prosjekter innen rehabilitering, opprusting og utvidelse av vannkraftverk utsettes eller skrinlegges. Bare i Sogn og Fjordane ligger det prosjekter på vent for 2-3 milliarder kroner. Dette skjer til tross for at prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette er et stort tap for grønn verdiskaping og industriutvikling over hele landet. Opprusting av eksisterende anlegg gir også en unik mulighet til å oppgradere miljøtilstanden i norske vassdrag, og sikre bedre ivaretakelse av norsk naturmangfold.

Sverige har vesentlig bedre skattemessige betingelser enn i Norge. Dette har allerede bidratt til at fornybarinvesteringene er langt høyere i Sverige. I fjor vedtok i tillegg den svenske Riksdagen å fase ut særskatten på vannkraft, noe som gir svensk vannkraft en skattelettelse på fem milliarder kroner årlig sammenliknet med nivået i 2016. Sverige har om lag halvparten så mye vannkraft som Norge. I lys av vårens endring i elsertifikatavtalen mellom Norge og Sverige, er det nå et tidsvindu frem til 2021 der norske prosjekter kan motta elsertifikater finansiert av Sveriges økte forpliktelser. Dette er en god mulighet til å få satt i gang opprustingsprosjekter som vil gi økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping over hele landet.

Organisasjonene bak dette brevet ber om at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet unnlater å øke grunnrentesatsen og samtidig øker skjermingsfradraget i grunnrenteskatten for vannkraft. Økt skjermingsfradrag er et effektivt virkemiddel for å dempe effekten av økt skattesats for de mest utsatte vannkraftprosjektene. På den måten vil Stortinget legge til rette for nødvendige reinvesteringer i og utvikling av norsk fornybarnæring. Dette vil skape vekst og sysselsetting i industrien og i leverandør- og entreprenørbransjen, og ikke minst bidra til at Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Oluf Ulseth

Adm. direktør

Stein Lier Hansen

Adm. direktør

Jan Olav Andersen

Forbundsleder

Ove Guttormsen

Adm. direktør

Frederic Hauge

Stifter / faglig leder

Knut Lockert

Daglig leder

Distriktsenergi

Asle Strand

Direktør

Niklas Tessem

Daglig leder

Frank Jaegtnes

Adm. direktør

Knut Olav Tveit
Daglig leder