Kommunal bingo?

– Fra nyttår kan vi risikere litt bingo i konsesjonsbehandlingen av mikro- og minikraftverk, sier organisasjonsrådgiver Terje Engvik i Småkraftforeninga. Da overtar nemlig kommunene det fulle ansvaret for behandlingen. – Selv om en del medlemmer har vært misfornøyd med for strengt skjønn ved behandlingen i NVE, har Småkraftforeninga respekt for den småkraftfaglige kompetansen som NVE representerer, fortsetter Engvik. I forbindelse med en noe mislykkede regionreform for noen år siden ble avgjørelsesmyndigheten for kraftverk under 1 MW flyttet fra NVE til fylkeskommunen. Det var likevel NVE som fortsatt skulle stå for den faglige saksforberedelsen.

Ved reformen nå går man et skritt lenger og legger hele ansvaret for saksbehandlingen på kommunene – med noen unntaksbestemmelser. Dette kan sikkert gi et greit resultat i noen tilfelle, sier Engvik. Men flertallet av kommunene vil trolig slite med mangel på fagkompetanse og for få saker til å etablere gode rutiner. Småkraftforeninga ser risikoen for stor variasjon i saksbehandling og avgjørelser.

Ved lovendringen tidligere i år gikkSmåkraftforeninga  sammen med flere andre høringsinstanser imot forslaget, men ble ikke hørt. Nå er det forskriften etter lovendringen som har vært ute på høring.

Her er hele høringsuttalelsen fra Småkraftforeninga:

Småkraftforeningas høringsuttalelse til forskrift om kommunens myndighet i mindre vannkraftsaker

Småkraftforeninga ga høringsuttalelse til forslag om endringer i vannressursloven og jordlova den 10. februar 2017. Med utgangspunkt i argumentasjonen vår i dette høringssvaret mener vi stadig at den vedtatte lovendringen vil resultere i en mer kostnadskrevende offentlig forvaltning totalt sett, lavere faglig kvalitet i avgjørelsene og større risiko for ulik behandling prosjekter imellom. Bakgrunnen for dette er i første rekke at de ansvarlige saksbehandlerne i den enkelte kommune i gjennomsnitt vil få så få saker å behandle pr. år at det blir svært krevende eller umulig å etablere den nødvendige interne fagkompetansen i kommunen og å få grunnlag for en adekvat skjønnsutøvelse i samsvar med retningslinjene.

Når det gjelder det konkrete forslaget til forskrifter på bakgrunn av de gjennomførte lovendringene har ikke Småkraftforeninga konkrete innspill til endringer. Men vi vil knytte enkelte kommentarer til forskriftsforslaget:

§ 2 Unntak fra kommunens myndighet:

Det er riktig at de unntakene som gjald for fylkeskommunal behandling av mindre vannkraftsaker i hovedsak videreføres, slik at NVEs fagkompetanse kan benyttes i disse sakene som kan ha størst kompleksitet.

§ 3 Øvrige rammer for kommunens myndighet:

Forslaget om at kommunen skal ta utgangspunkt i gjeldende retningslinjer fra OED og standardvilkår fra energi- og vassdragsmyndighetene må være det eneste prinsipielt riktige utgangspunktet for den kommunale myndighetsutøvelsen. Men Småkraftforeninga må føye til at det er viktig at kommunen sørge for tilstrekkelig kompetanse i saksbehandlingen for å innfri kravet i § 3. Når kompetansen i mange tilfelle trolig vil mangle internt i kommunen, er det nødvendig at kommunen aktivt benytter tilbudet om faglig veiledning fra NVE og etter behov kjøper inn ekstern kompetanse for å sikre en forsvarlig saksbehandling.

Videre regner vi med at lov- og forskriftsendringen vil kunne resultere i større variasjon i skjønnsutøvelsen med påfølgende større andel ankesaker. Det er derfor viktig at OED avsetter de nødvendige ressurser til ankebehandling med sikte på å unngå for lange samlede saksbehandlingstider.