Bjørn takker av
På årsmøtet i Bergen nå i mars fikk Småkraftforeninga ny styreleder. I utgangspunktet en helt vanlig årsmøtesak men for meg personlig avslutter det et spennende og viktig kapittel i mitt liv. Mitt personlige småkrafteventyr begynte da jeg ble ansatt som daglig leder av Småkraftforeninga tilbake i 2006. På den tid var småkraftforeninga fortsatt en noe umoden forening som ikke hadde satt seg skikkelig, men vi begynte å bli synlige i bransjen og ikke minst i det politiske landskapet, skriver Bjørn Lauritzen i denne avskjedskommentaren.
I 2010 sluttet jeg som daglig leder i Småkraftforeninga men mitt småkrafteventyr var likevel ikke over og på årsmøtet i Værnes i 2014 ble jeg valgt som ny styreleder i Småkraftforeninga.
Det har ikke manglet på næringspolitiske saker i disse periodene. Det har vært både nedturer og oppturer, men samlet sett har oppturene vært i klart flertall. Her er et utvalg saker som Småkraftforeninga har fått gjennomslag for:
-Fritak for grunnrenteskatt for kraftverk under 5,5 kVA.
-Forenklet saksbehandling i NVE for kraftverk opp til 5 MW
-Reversering av vedtaket om grunnrenteskatt i 2008 – grensen satt tilbake til 5,5 kVA
-Gjennomslag for fritak for balanseavregning for kraftverk under 3 MW
-Økt behandlingskapasitet i NVE
-Gjennomslag for at det ikke er anledning å innføre anleggsbidrag i masket nett.
-Småkraftverk under 10 kVA fikk fritak for grunnrenteskatt i 2015.
Den i særklasse viktigste og mest arbeidskrevende saken har likevel vært sertifikatsaken. Sertifikatsaken har inneholdt alt; stor optimisme, en gigantisk nedtur ved de uteglemte kraftverkene og til slutt tidenes største næringspolitiske seier. Alt i en og samme sak!
Et lite resyme er på sin plass: Først bidro Småkraftforeninga til at vi i det hele tatt fikk en ordning med grønne sertifikater fra 2004. Dernest var skuffelsen enorm da daværende olje- og energiminister Terje Riis Johansen i 2009 bestemte at kun kraftverk bygd etter 01.01.2004 og under 1000 KW og alle nye kraftverk med byggestart fra og med 07.09.2009 skulle få ta del i sertifikatmarkedet. Her ble begrepet «de uteglemte kraftverkene» etablert. Så skulle det altså gå hele 6 år før Småkraftforeninga kunne innkassere sin største og egentlig en helt uvirkelig næringspolitiske seier da daværende Olje- og energiminister Tord Lien i 2015 inkluderte de uteglemte kraftverkene i ordningen. Dette var kraftverk bygget etter 2004 med en installert effekt på over 1000 KW. Jeg tror ikke det var mange andre enn et knippe personer i Småkraftforeninga som hadde troen på at dette kunne gå i boks.
Denne seieren ble da også lagt merke til. Bransjebladet Energi kåret likegodt Småkraftforeninga som den klart beste og mest effektive næringspolitiske organisasjonen i energibransjen og danket ut vesentlig større organisasjoner som Energi Norge og KS Bedrift. Sånt er jo mer gøy enn viktig men det poengterer at Småkraftforeninga har fått mye ut av begrensede ressurser, og vi har sånn sett gitt medlemmene valuta for medlemskontigenten.
En annen suksesshistorie er Småkraftdagene, eller Småkraftmessa som den het de første årene. Småkraftmessa utviklet seg tidlig til å bli den desidert viktigste møteplassen for bransjen. Den ble også fort en svært viktig inntektskilde for foreningen. Etter hvert ble også NVE med på laget da de la sin NVE-dag til arrangementet noe som har hevet arrangementet ytterligere.
Hvor går Småkraftforeninga og småkraftbransjen i tiden fremover? Jeg tror at profesjonaliseringen av bransjen vil øke og at vi vil oppleve at de strukturelle endringene vil fortsette. Vi vil trolig se enda mer utenlandsk kapital i næringa og kanskje vil produksjon av hydrogen bli et nytt ben å stå på for mange utbyggere.
Jeg både tror og håper at enda flere kraftverk vil se nytten av en sterkt og kraftfull næringspolitisk organisasjon hvor enda flere av de store utbyggerne vil bli medlemmer av foreninga. Dette er en riktig og viktig utvikling som vil gi småkraftforeninga økt gjennomslagskraft.
Næringspolitikk er ferskvare og bransjen er nødt til å være både på banen og ballen hele tiden.
I min periode har også Småkraftforeninga tatt skrittet ut og blitt en helt selvstendig forening som har tatt på seg arbeidsgiveransvaret for daglig leder og flyttet til nye lokaler i Oslo sentrum, et steinkast unna Stortinget.
Til sist vil jeg takke alle som har sittet i Småkraftforeningas styre under min ledelse. Det har vært en glede å arbeide med dere. Samtlige styremøter har vært preget av gode debatter og engasjerte innspill, og alltid i en hyggelig atmosfære.
Jeg vil også takke Småkraftforeningas lille med svært effektive administrasjon med daglig leder Knut Olav Tveit i spissen for et godt samarbeid og for å ha utvist stor politisk teft og gjennomføringsevne.
Bjørn Lauritzen
Ex-styreleder i Småkraftforeninga