– Ressursfellen finnes ikke i småkraften

Nationen bekymret seg i sommer på lederplass over det de kaller “ressursfellen” i småkraftbransjen I dette tilsvaret fra Småkraft AS forklarer Erik Sterud hvorfor det knapt finnes noe slikt småkraften. “Norske småkraftverk kjøpes opp av utenlandske investorer. Det er vanskelig å bebreide selgere som vil tjene penger. Men det er dypt problematisk at Norge mangler lokale investorer med et generasjonsperspektiv”, skriver Nationen blant annet i i lederen som kan leses i sin helhet her.

I sitt tilsvar skriver Småraft As – landet største småkraftselskap – dette:

“Nationens leder tredje august fremsetter en påstand om at den norske småkraftbransjen er – eller kan bli – gjenstand for den såkalte «ressursfellen». Lederen trekker et likhetstrekk mellom utenlandsk kapital og «ressursfellen», fordi utenlandske aktører er «[…] helt uten interesse for å bidra til velferden i landet der ressursene ligger».

Vi i Småkraft AS eier og drifter 101 småkraftverk, er den største aktøren i norsk småkraft og er eid av utenlandsk kapital. Vi er uenige i påstandene og mener de i hvert fall delvis må være basert på feilaktig forståelse av bransjen og hvordan vi driver vår virksomhet.

Småkraft AS sin modell er å leie elvefall fra lokale grunneiere i en tidsbegrenset periode. For dette får grunneieren betalt leie basert på kraftverkets inntjening. Etter at leieperioden er over, tar grunneieren over kraftverket til gunstige vilkår. Dette er et ulovfestet, frivillig privat hjemfall. Den evigvarende ressursen tilligger altså hele tiden grunneieren. Den utenlandske kapitalen brukes til å finansiere utbyggingen av kraftverket og driften i en periode. Leieperioden skal sørge for at den utenlandske kapitalen skal få tilstrekkelig avkastning på sin risikoinvestering. Dette er temmelig likt hvordan utenlandsk og privat kapital på begynnelsen av 1900- tallet finansierte oppbyggingen av smelteverk og større kraftverk, som senere har skapt norske verdier i generasjoner. Vår modell bygger bro mellom nødvendig kapital og samfunnsøkonomisk gunstige prosjekter, slik at vi klarer å gjøre verdiskapende investeringer i distrikts- Norge.

Vi, som sammen med lokale grunneiere hver eneste dag arbeider hardt for å skape mest mulig verdier ut av den fantastiske småkraften, synes det er provoserende å bli beskyldt for ikke å være opptatt av verdiskapning og velferd, bare fordi kapitalkilden vår er et utenlandsk pensjonsfond. Det er vi som er Småkraft. Og vi er fra Florø og Fana, Harstad og Hadeland, Sauda og Sotra. Småkraft er norsk, selv om eierne våre ikke er det. På samme måte som Apple anser seg for å være amerikansk, selv om Oljefondet er en betydelig aksjonær.

I tråd med moderne eierskapsprinsipper opererer Småkraft AS med flere målsetninger enn å maksimere avkastning til våre aksjeeiere. Vi stiller høye miljømessige, sosiale og styringsmessige krav (kort «ESG») til oss selv og hvordan vi driver vår virksomhet. Det sosiale kriteriet i vår «ESG» er sterkt knyttet opp mot verdiskapning for andre interessenter: lokale samfunn rundt kraftverkene, grunneiere, operatører, leverandører og kommuner. Verdiskapning lokalt er noe vi rapporterer jevnlig til våre eiere og som er utslagsgivende for avlønning i selskapet.

Småkraft er opptatt av sosiale forhold og lokal verdiskapning, fordi aksjonærenes verdiskapning skjer i samspill med øvrige interessenter. Det er rett og slett «good for business» om det skapes verdier for andre enn oss selv også. Vi har gode og dokumenterbare eksempler på hva dette betyr i praksis:

Vi leier elvefall fra lokale grunneiere og betalte ut over 10 millioner kroner i leie til disse i 2017.
Ettersom vi har felles interesser, samarbeider vi ofte med de samme grunneierne for å drifte anleggene våre. Vi gjør dette fordi det er mest effektivt, sikrer verdifull erfaringsoverføring og gir best resultat. For dette betalte vi i 2017 over 5 millioner kroner.
I 2017 betalte vi over 15 millioner kroner i eiendomsskatt, hovedsakelig til utkantkommuner. Disse pengene går uavkortet til kommunen kraftverket befinner seg i og forhåpentligvis velferd lokalt.
Bare i 2017 investerte vi og våre samarbeidspartnere 100vis av millioner kroner i utbyggingsaktiviteter. Mye av dette går til lokale entreprenører og leverandører.
Vi bidrar til lokal infrastruktur for eksempel ved å bygge tunneler, veier og sikringstiltak.

Vi kunne fortsatt lenge, men nøyer oss med å henvise til Thema Consulting Group sin analyse «Samfunnsnytte av småkraft» som viser samlede økonomiske ringvirkninger fra et gjennomsnittlig småkraftverk på 13,5 millioner kroner i det lokale fylket og ytterligere 13,2 millioner kroner nasjonalt. Vi har altså 101 slike kraftverk, og flere av prosjektene hadde ikke blitt realisert uten vår kapital. Eksemplene viser at vi er opptatt av lokal verdiskapning og velferd, hvorfor vi er opptatt av dette og at vi bidrar til at Norge og lokale samfunn ikke havner i «ressursfellen». Legger man til at den utenlandske kapitalen de seneste årene har vært garantisten for fortsatt småkraftutbygging i Norge, når statlige og kommunale kraftselskaper, norske investorer eller lokale grunneiere har sluttet å investere, er det faktisk den utenlandske kapitalen som skaper verdier lokalt. Samtidig som den evigvarende ressursen hele tiden tilligger grunneieren.

Erik Røysem Sterud
Finansdirektør Småkraft AS

Innlegget har tidligere vært publisert på www.nationen.no