Statsbudsjettet 2019 -det viktigste utelatt…
(23/10/2018) Under høringen i Energi-og miljøkomiteen for Statsbudsjettet 2019 tok Småkraftforeningas Knut Olav Tveit opp det som ikke sto der.
Her er hans innlegg:
“Småkraftforeninga vil med dette gir våre innspill til Statsbudsjettet for 2019. Småkraftforeninga representerer rundt 400 kraftverk med anslagvis 3000 falleiere bestående av norske bønder og andre lokale grunneiere. Mange av falleierne driver sine egne kraftverk mens andre leier ut vanfallet mot løpende betaling og avtale om privat hjemfall til grunneier til gunstig pris etter noen tiår. Uansett modell er vannfallet norskeid og merverdien, grunnrenten, tilfaller da lokale grunneiere.
Ifølge NVE er det bygd ut småkraft tilsvarende 10,5 TWh i Norge. Dette tilsvarer strømforbruket til 650000 husstander. Det er konsesjonsgitt 400 småkraftverk som ikke er bygget med en årsproduksjon på 3,2 TWh. Ferdig utbygd kan disse verkene forsyne 200.000 husstander med kraft og gi et bidrag til BNP på 56 milliarder kroner samt utløse 13200 årsverk i distriktene.
Småkraft representerer betydelige samfunnsverdier og vi ønsker også i fortsettelsen å bidra til lokal verdiskaping og det grønne skiftet. Til Statsbudsjettet har vi følgende:
- Det mest påfallende med Statsbudsjettet er dessverre det som ikke står der. Den nye rapporten fra FNs klimapanel er alarmerende og Norge kan spille en større rolle. Statsbudsjettet burde vært trinn én i et omfattende taktskifte, men det er det ikke. Det er positivt å bidra ute, men vi bør også satse mer her hjemme. Bygger vi ut dagens portefølje av småkraftkonsesjoner kan vi spare miljøet for utslipp av 3,5 millioner tonn CO2 hvert år om den samme energien skulle komme fra kullkraft. Da er det viktig med en innretning på skatt og andre rammevilkår som gjør dette mulig.
- Etter flere år med oppgang er det positivt at regjeringen foreslår å sette ned elavgiften med ett øre. Det vil øke etterspørselen og bidra til å få fart på det grønne skiftet til et fossilfritt energisystem. Nedgangen bør fortsette i kommende års statsbudsjett.
- Småkraftforeninga savner en helhetlig politikk for verdikjeden hydrogen hvor ser hvilken rolle hydrogen kan spille for kraftsystemet, transportsektoren og næringsutvikling. Hydrogen kan avhjelpe nettproblemer for eksempel ved innmating av strøm og effektlading av elbiler. Konkret mener vi at:
- Det bør fokuseres på raskere utrulling av fyllestasjoner.
- Det bør fokuseres mer på hydrogen som drivstoff til ferger og hurtigbåter langs kysten og som leverandør av landstrøm.
- Prioritering av lokale verdikjeder inn mot transportsektoren vil gi synergier og bidra til næringsutvikling. Varme og oksygen, biprodukter ved H2-produksjon, kan brukes i settefiskanlegg.
- Norsk verft kan bli ledende på drivlinjer for båter og skip. Hydrogenproduksjon kam utløse bygging av fornybare kraftverk som ellers ikke hadde blitt bygget. Dette som eksempler.
Det bør etableres en styringsdialog med ENOVA som har vært for passive på hydrogen for å få til et takt- og fokusskifte i innfasingen av hydrogen i Norge.”
Foto: Daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga holder innlegg for Energi- og miljøkomiteen. Anledningen er høringen for Statsbudsjettet 2019. Bilde av tv-overføringen: Arvid Bekjorden, Distriktsenergi.