Og som om ikke dette var nok: Fornybarutbyggerne er på full fart mot å overoppfylle svenskenes mål om ytterligere 18 TWH innen 2030. Som følge av dette forventer aktørene at prisen på elsertfikater vil gå mot null allerde i 2022.
– For de som investerte tidlig under sertifikatmarkedet kan dette få svært uheldige konsekvenser. Det vil også påvirke investorenes generelle tillit til norske myndigheters forutsigbarhet og troverdighet negativt. Det er alvorlig i en bransje hvor man investerer langsiktig. Vi understreker at investorenes forventing har vært at markedet skulle avsluttes i balanse og at sertifikatene skulle ha en positiv verdi i systemets levetid, sier daglig elder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.
I den nylig avholdte høringsrunden til tredje kontrollstasjon under elsertifikatmarkedet foreslo Småkraftforeninga å avslutte også det svenske målet på 18 TWh ved utløpet av 2021. Foreninga er kritisk til myndighetens håndering av elsertifikatene og du kan lese hele høringsinnspillet her.
Nedenfor kan du lese pressmeldingen fra NVE i sin helhet.:
“I 2018 ble det satt i drift hele 6,5 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige. Tre fjerdedeler av den nye kraftproduksjonen som ble satt i drift kommer fra vindkraft. Til sammen har 26,8 TWh ny fornybar kraftproduksjon blitt satt i drift siden 2012. Norge og Sverige har et felles mål om 28,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i 2020.
NVE forventer en fortsatt høy utbygging i 2019, og ifølge NVE og Energimyndighetens fjerde kvartalsrapport for 2018 forventes det å bli satt i drift om lag 12 TWh fornybar kraft i år. Vindkraft vil stå for det meste av utbyggingen i elsertifikatordningen i 2019.
– Legger vi til de anleggene som har blitt godkjent hittil i år, ligger vi nå på over 28 TWh ny fornybar kraftproduksjon innenfor ordningen, påpeker Anne Vera Skrivarhaug, direktør i Energiavdelingen i NVE.
Om elsertifikatordningen
Norge ble fra 1.januar 2012 en del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Kraftprodusenter som deltar i elsertifikatmarkedet mottar ett elsertifikat per megawattime (MWh) de produserer i maksimalt 15 år. Elsertifikatene selges i et marked der tilbud og etterspørsel setter prisen. Produsenter av ny fornybar kraft får dermed en ekstra inntekt i tillegg til prisen på kraft. Etterspørselen etter elsertifikater oppstår ved at kraftleverandører og enkelte strømkunder er pålagt å kjøpe elsertifikater tilsvarende en viss andel (elsertifikatkvote) av sitt strømforbruk. Hvert år må den elsertifikatpliktige annullere elsertifikater tilsvarende sin elsertifikatplikt, som er kvotens andel av strømforbruket.
Frem til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Ut over dette har Sverige et mål på 18 TWh til 2030.”
Graf: Godkjente anlegg og anlegg under bygging med planlagt idriftsettelse, Norge og Sverige. Kilde: NVE