Bærekraftig klimakamp

Det er krevende å stoppe klimaendringene. Klimakampen er global, men tiltakene gjøres ofte lokalt. Vi kjenner ikke til noen former for energiproduksjon, som overhodet ikke er forbundet med noen utfordringer. Så hvordan skal vi som samfunn avgjøre hvor vi skal skape ny fornybar energi?

Erik Røysem Sterud er finansdirektør i Småkraft AS.

Svaret på dette ligger i et velfungerende norsk konsesjonssystem, og det at vi bygger ny fornybar energi der hvor de samlede fordelene for samfunnet er større enn ulempene. Det betyr ikke at ulempene ikke finnes, men at fordelene enten vurderes som store, at ulempene anses små eller at det er mulig å iverksette tiltak for å redusere disse. I Småkraft arbeider vi og våre samarbeidspartnere aktivt og målrettet både for å forstå hva slags ulemper utbyggingene våre medfører og hva slags tiltak vi kan iverksette etter at kraftverkene våre er satt i drift. Og NVE gjør i tillegg en omfattende og kanskje enestående god jobb med å vurdere negative sider ved en småkraftkonsesjon før tillatelse eller avslag blir gitt.

Elvemuslingen Bårdsgård refererer til er et veldig godt eksempel i så måte. Vår erfaring er at negativ påvirkning på elvemuslingsbestand gis stor vekt og ofte vil gjøre det svært vanskelig å få konsesjon for småkraftutbygging i utgangspunktet. I visse tilfeller gis det likevel konsesjon med strenge vilkår. For eksempel på Follsjå kraftverk på Notodden, hvor vi har brukt store ressurser på å legge til rette for gode levevilkår for elveperlemuslingen, blant annet ved å slippe kontrollerte skylleflommer to ganger i året for å hindre at elvebunnen blir dekket med fin sand og andre stoffer som kveler de unge muslingene som er nedgravd i grusen. Vår siste omfattende kartlegging i 2018 viste forbedret status etter at bestanden var svekket i mange år før kraftverket ble bygget. Eksemplet er velegnet for å vise at man med menneskelige inngrep også kan påvirke miljøet i positiv retning.
Vi har en rekke andre eksempler på lokale miljøtiltak, slik som:

• På en rekke av våre anlegg slipper vi til enhver tid en viss mengde vann som skal ivareta det biologiske mangfoldet i elvene
• På Grøslandselva Kraftverk i Flå Kommune har vi bygget spesielle fuglekasser som best mulig skal tilrettelegge for fossekallen i området.
• På Sigdestad Kraftverk i Bremanger Kommune har vi bygget en ålefelle for å hindre at ål skades i turbinen
• Holmen Kraftverk i Voss Kommune har en egen kulp for laks
• Og på Røfsdalselva Kraftverk i Vanylven Kommune som for tiden er under bygging lages det en trapp for at laks og ål som skal komme seg uhindret opp elva

Vår modell har også en annen fordel utover det miljømessige, og det handler om folk. Ofte er det lokalsamfunnet rundt tiltakene som bærer ulempene sammen med de lokale artene. Vår modell sikrer at store deler av verdiskapningen fra våre kraftverk blir igjen i lokalsamfunnet i form av falleie til bøndene og skogbrukerne som eier grunnen, eiendomsskatt til vertskommunen og utstrakt bruk av kompetente lokale entreprenører til å bygge kraftverket.

Så svaret på spørsmålet til Bårdsgård er et rungende nei, vi kan ikke ødelegge naturen for å redde klimaet. Vi ofrer da heller ikke elvemuslingen på klimaalteret. Det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang, og samfunnet må hele tiden balansere klima- og miljøtiltak. Heller enn å bruke tid på skam, arbeider vi i Småkraft med denne balansen hele tiden. Hver dag, hele året.

Erik Røysem Sterud

Finansdirektør

Småkraft AS

Småkraft på 1 – 2 – 3:

• Norges største produsent av småkraft med 107 kraftverk.
• Samarbeider med over 500 grunneiere i hele Norge.
• Hovedkontor i Bergen, med distriktskontorer i Flatanger, Harstad og Oslo.