Skal vi virkelig legge ned grønn verdiskapning i distriktene?

Økt skatt på småkraft, vil få alvorlige konsekvenser ikke bare for småkraftnæringen, men også for leverandørindustri, arbeidsplasser i distriktet og mange av Energiteknikk sine lesere.
I sin leder i Energiteknikk 18. september 2019 skriver Øyvind Lie at småkraften har for lav skatt. Energiteknikk viser i innlegget at de er klar over at økte skatter i vår bransje «[…] vil bety kroken på døra og full stopp i utbyggingen».

For alle som lever direkte eller indirekte av småkraften er det helt avgjørende å få frem fakta, slik at den viktige debatten om kraftbeskatning gjøres på et korrekt grunnlag. Det er alvorlig at et bransjeblad innen fornybar energi på lederplass tar til orde for å øke skattene, når det er kjent med konsekvensene for bransjen og dets leverandørindustri.

Ingen superprofitt i småkraften

Erik Røusem Sterud er finansdirektør i Småkraft AS.

Energiteknikk skriver at «Noe av begrunnelsen for fritaket [for grunnrenteskatt] var å gi en gulrot til bøndene.» Det er riktig at mange bønder og skogeiere vil få påvirket sin familieøkonomi, dersom småkraftens skattetrykk økes ytterligere. Men fravær av grunnrenteskatt har aldri vært et tiltak rettet spesielt mot bøndene. Fravær av særskatten grunnrenteskatt har først og fremst vært begrunnet med at småkraften ikke har samme superprofitt som storkraften. Grunnrenteskatt vil også skape et stort administrativt byråkrati både for småkraftselskaper og for Skatteetaten. Det koster mer enn det smaker å beregne og kontrollere skatten. Aller viktigst er at samfunnet har ønsket å ha en levende småkraftbransje, fordi den skaper verdier i hele landet.
Småkraft skaper verdier i distriktene

Sikrer bosetning

Til tross for vedvarende lav lønnsomhet er småkraften en svært viktig verdiskaper i distriktene. Bønder og skogeiere som selv eier grunn eller leier den ut har viktige biinntekter fra sine småkraftverk. Småkraft AS betalte for eksempel alene ut over 30 millioner kroner i falleie i 2018. Dette er viktige bidrag som kan være avgjørende for fortsatt bosetting og sysselsetting i flere lokalsamfunn. Midlene skattlegges dessuten på grunneiernes hender. I Småkraft betalte vi også over 15 millioner kroner i eiendomsskatt i 2018. Vi i Småkraft AS bruker dessuten lokale leverandører til å drifte kraftverkene våre, noe som bygger driftskompetanse, skaper inntekter og arbeidsplasser.

Det aller viktigste er likevel verdiskapningen som ligger i leverandørindustrien. I 2018 betalte Småkraft AS alene ut over 320 millioner kroner til utbyggere av kraftverk. Midlene gir inntekter til lokale entreprenører som bygger rørgater og kraftstasjoner, de gjør at høyteknologiske bedrifter investerer i boreløsninger i bratte fjell, og de gir inntekter til kraftklynger som leverer elmek- utstyr og kontrollsystemer.

Thema Consulting Group har laget ringvirkningsanalyser som viser at et gjennomsnittlig småkraftverk har 13,5 millioner kroner i positive økonomiske ringvirkninger lokalt og ytterligere 13,2 millioner kroner nasjonalt. Småkrafts egne 107 småkraftverk skaper altså betydelige ringvirkninger.

Lav avkastning

Er det så riktig som Energiteknikk skriver at rammebetingelsene til småkraften er «litt vel gunstig[e]»? Det fremgår ialelfall ikke av regnskapene til bransjen selv. Bransjen har nemlig utpreget lav lønnsomhet. Småkraftbransjen hadde i 2017 en totalavkastning etter skatt på 2,4%. Tilsvarende tall for storkraftbransjen var på 2,8%, selv om storkraften har grunnrenteskatt. 2018 er antageligvis bedre for all vannkraft, men småkraften er nå inne i en periode hvor den skal tilpasse seg bortfall av el- sertifikatene, noe som vil legge ytterligere press på lønnsomheten. Skal vi nå legge ytterligere press på den delen av bransjen med lavest avkastning?

Lite gunstige vilkår for småkraften

I stedet for å vurdere faktisk avkastning etter skatt refererer Energiteknikk til NVE sin statistikk som oppgir at 49 småkraftverk for tiden er under bygging. Dette tas til inntekt for at vilkårene er for gunstige. Det er en merkelig tilnærming til verdiskaping. Generelt er høy aktivitet bra, fordi det fører til mer aktivitet og mer fornybar energi. Det er imidlertid uriktig at denne aktiviteten skyldes for gode vilkår. At det nå er god aktivitet, skyldes flere forhold:

• Vi har lagt bak oss en tung periode fra 2014 til 2017, hvor flere prosjekter ble satt på vent. Flere av disse har nå blitt igangsatt, noe som påvirker statistikken.
• Vi har fått flere investorer som aksepterer at bransjen har lav avkastning.
• Leverandørene har funnet nye innovative løsninger som gjør at prosjekter som tidligere ikke var realiserbare nå kan realiseres.
• Fristen for å få el- sertifikater er få år fremfor oss, og flere prosjekter har blitt igangsatt for å rekke dette.

Vi er uenige i at det er rom for dårligere vilkår i småkraftbransjen. Dette vil ødelegge en velfungerende og grønn bransje med stor verdiskapning i distriktene.

Høyere skatt på småkraft enn vanlig næringsliv

Hva er så disse «litt vel gunstige»- vilkårene Energiteknikk skriver om? Den fornybare småkraften er allerede hardere beskattet enn vanlig næringsliv. Småkraftselskaper som Småkraft eier sammen med lokale bønder og skogbrukere hadde en effektiv skattesats på mellom 27% og 45%, mot normale 22% for annet næringsliv. Follsjå Kraft AS på Notodden hadde en skattekostnad på hele 65%(!) av overskuddet før skatt i 2018.

Det er et paradoks at den fornybare småkraften skattlegges hardere enn annet næringsliv i en tid hvor Norge og verden trenger mye ny fornybar energi for å nå bærekraftsmålene. Det vi trenger er et skattesystem som motiverer til investeringer og grønn vekst i Norge, ikke motvirker det.

Vannkraftverk større enn 10 MVA skattlegges riktignok enda hardere enn småkraften. De betaler den problematiske grunnrenteskatten som ofte gir et effektivt skattetrykk på langt over 50% og i enkelte tilfeller over 70%. I tillegg hemmer grunnrenteskatten investeringer og stopper samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Det statiske innslagspunktet for grunnrenteskatt på 10 MVA er problematisk, fordi verden ikke er statisk. Det ikke er noen automatikk i at kraftverk over 10 MVA har superprofitt, mens kraftverkene under har det. Like ille er det at grunnrenteskatten ikke har fradrag for falleie, ikke tar hensyn til faktisk oppnådde priser og at friinntekten kun er et teoretisk begrep. Det er imidlertid en feilslutning når skattlegging av småkraftens blir omtalt som «den gunstige ordningen». Den er ikke spesielt gunstig, det er bare det at storkraftselskapene har det enda verre.

Vi tror kraftskatteutvalget forstår dette og hvor viktig småkraften er for både verdiskapningen og det grønne skiftet i Norge. Dersom de ikke tar dette innover seg og foreslår endringer som har store negative konsekvenser for en bransje som allerede sliter med lønnsomheten, håper vi at leverandørindustrien stiller opp på dugnad for å fortelle om den enestående suksesshistorien småkraften.

Erik Sterud

Finansdirektør

Småkraft AS