Alle taper på grunnrenteskatt for småkraft

Småkraftbransjen forsvinner som en drivende kraft i distriktene dersom redaktør Øyvind Lie i Energiteknikk får viljen sin. Det vil absolutt alle tape på – også et bransjeblad som er avhengig av en aktiv kraftbransje å formidle nyheter fra.

I forkant av kraftskatteutvalget sin innstilling har Energiteknikk startet en diskusjon om skatt på småkraft. Erik Røysem Sterud i Småkraft As har skrevet godt om hvor problematisk dette er, hvorpå Energiteknikk svarer «Energiteknikk mener at det her ikke er grunnlag for å sette by opp mot land og hevde at vi tar til orde for å stoppe grønn verdiskaping i distriktene.» Noe av hovedproblemet er at Energiteknikk ikke ser ut til å ta inn over seg at det fremdeles ligger en rekke gode samfunnsøkonomiske prosjekter og konsesjoner som kan bygges ut. Ifølge analyse fra Thema Consulting vil en utbygging av småkraftpotensialet slik det så ut i 2017 med 400 ubygde småkraftkonsesjoner utløse ringvirkninger på 56 milliarder kroner til BNP samt 13200 årsverk – begge deler primært i distriktene. Å innføre grunnrenteskatt vil trolig stoppe tilnærmet alle disse prosjektene. Og dette stopper de facto grønn verdiskapning i distriktene. Selve forslaget gjør heller ikke at det skapes ny storkraft, tar ikke hensyn til hvordan grunnrenteskatten faktisk er innrettet og vil heller ikke føre til økte skatteinntekter. Det er med andre ord vanskelig å forstå hva Energiteknikk ønsker å oppnå med å lansere en drepende skatt for deler av kraftbransjen.

Så vidt vi forstår mener Lie at det er urettferdig at storkraften betaler grunnrenteskatt mens småkraften er unntatt. Det er jo tilforlatelig, men går vi bak utsagnet viser det seg at sammenhengene ikke er fullt så enkle. La oss begynne med begrepet grunnrente. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er dette et «begrep som typisk er knyttet opp mot utnyttelse av naturressurser. Grunnrente, eller ressursrente, er definert som avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, basert på utnyttelse av en begrenset naturressurs.»

Første kontrollspørsmål til Lie blir da om småkraften virkelig har en meravkastning ut over det normale som da kan beskattes ekstra hardt? Svaret er nei. Som bransje er det lite som tyder på at det finnes systematisk meravkastning i Småkraften. Snarere tvert imot. La oss se nærmere på medianen for totalavkastningen etter skatt for tre ulike bransjer:

• Utleid eiendom: 3,1 prosent.
• Storkraft: 2,8 prosent.
• Småkraft: 2,4 prosent.

Avkastningen i småkraften er altså tydelig lavere enn storkraftens selv etter at storkraften har betalt grunnrenteskatt. I tillegg er tallet for småkraften kunstig høyt siden tallene ikke inkluderer de mange småverkene under 3,5 GWh produksjon hvor avkastningen er høyst variabel.

Det finnes altså ikke noen systematisk meravkastning, eller grunnrente, å beskatte i småkraften. I den grad meravkastning finnes betales denne som oftest ut som fall-leie til bønder og andre grunneiere i distriktene. Og, ja, falleierne, skatter selvsagt av leieinntekten. Her støter vi på nok en misforståelse fra redaktørens side. Det er privat eiendomsrett til vannfall i Norge. Inntektene fra fallet, altså naturressursen, skal følgelig gå til eieren. For storkraftens del stiller dette seg i regelen annerledes enn for småkraften. Der er verdiene stort sett ervervet for knapper og glansbilder – gjerne gjennom ekspropriasjon til langt under markedsverdi. I en høyesterettsdom fra nyere tid ble falleierene avspist med seks millioner kroner for fallretter verdt minst 60 millioner kroner. I gamle dager var forskjellene trolig enda større. At storkraften skal skatte av meravkastningen for vannfallene er slik sett ikke så veldig urimelig.

Øyvind Lie synes å avvise at «administrativ byrde» er et argument i forbindelse med beskatning. Her er han i utakt med de fleste fagfolk. Administrativ byrde er akseptert som selvstendig argument i de fleste fagmiljøer. I dette konkrete tilfellet betyr det for eksempel at småkratselskaper vil få store problemer med å sikre kraftinntektene sine fremover i tid. Siden grunnrentebeskatning gjøres ut fra spotpris og ikke oppnådd pris blir dette for risikabelt for små miljøer uten relevant fagkompetanse på skatt og kraftmarked å begi seg ut på. Grunnrenteskatten fratar altså småkraften et av de viktigste risikoreduserende tiltak som finnes i kraftbransjen. Mer generelt vil grunnrentebeskatningen også gi større utfordringer når det gjelder planlegging av likviditet og inntjening. Grunnrenteskatten gir heller ikke fradrag for fall-leie slik at det blir ytterst problematisk å betale til grunneierne for fallrettene deres.

Til slutt: Hensikten med utvalget som nå vurderer kraftbeskatningen er ikke å strupe utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom kraft. Poenget med gjennomgangen er ikke minst å se om det kan gjøres endringer som utløser mer utbygging. For småkraften vil uansett dagens modell for grunnrenteskatt bety kroken på døra. Ta for eksempel Byrkjelo Kraft i Gloppen. I dag har dette kraftverket en skattesats på 38 prosent. Med grunnrenteskatt blir skatten på 132 prosent. Da er det slutt.

Knut Olav Tveit

Daglig leder

Småkraftforeninga