Hundrevis av småkraftverk går mot konkurs med Sanderud

Ekspertutvalgets innstilling (NOU NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk) slo ned som en bombe i distriktsnorge med sitt forslag om å frata kommunene store skatteinntekter. For småkraftnæringen ble det over natten foreslått å innføre grunnrenteskatt. Det er en skatt et enstemmig Storting vedtok at småkraften ikke skulle ha for bare fire år siden.

-Kort fortalt er dette en skatt bransjen ikke tåler. Våre tall viser store underskudd for store deler av bransjen mens de med positive tall så vidt vil gå rundt, men neppe tåler flere dårlige kraftår på rad. Dette vil utradere småkraften som drivende kraft i bygdenorge. De det først går ut over er de mange tusen bønder og grunneiere som i dag enten benytter vannfallet sitt selv eller leier det ut til andre. Deretter faller selskapene på rekke og rad sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Foreløpige tall fra Småkraftforeninga viser følgende effekter av forslaget fra utvalget:

-Innstillingen fra Sanderud-utvalget setter mye på vent og gjør at arbeidet med nybygging av småkraft praksis stopper opp. Vi får daglige rapporter om usikkerhet og stillstand, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Bransjen utraderes
Foreninga har beregnet effekten av grunnrenteskatt for tre år: 2016, 2017 og 2018. I 2016 ville eksempelvis 140 av 200 (69 prosent) enkeltstående småkraftverk gått med et gjennomsnittlig underskudd på 640.000 etter grunnrenteskatt. Tall for alle tre år og forutsetninger i vedlagte tabell.

En annen måte å se dette på er avkastningen i bransjen i toppåret 2018 med rekordhøye kraftpriser. Da var totalt overskudd etter skatt i for hele småkraftbransjen 200 millioner. Dette tilsvarer en totalavkastning på 1,3%. For tre av de siste 5 årene er totalavkastningen negativ. I disse tallene inngår anslagsvis 400 småkraftverk.

-Denne bransjen overlever ikke effekten av Sanderud-utvalgets forslag, sier Tveit.

Stopp i nybygging
Småkraften har i dag 50 verk under bygging og en reserve på 350 konsesjonsgitte prosjekter. Om alt skulle bli realisert vil det utløse 56 milliarder kroner i bidrag til BNP og 13200 årsverk i distriktene. I produksjon utgjør dette 3,2 TWh fornybar kraft – et solid bidrag til det grønne skiftet for å hindre irreversible klimaendringer.

-Så godt som alle disse positive samfunnsøkonomiske effektene vil forsvinne med grunnrenteskatt på småkraftverk. Grunnrenteskatt gjør et lønnsomt prosjekt før skatt ulønnsomt etter skatt, sier Tveit.

Behov for rask avklaring
Småkraftnæringen ønsker å fortsette arbeidet for det grønne skiftet og verdiskaping i distriktene hvor bransjen med på å sikre sikrer bosetting og utvikling.

-Innstillingen fra utvalget setter mye på vent og gjør at arbeidet i praksis stopper opp. Vi får daglige rapporter om usikkerhet og stillstand. Selv om dette bare er en innstilling fra et «ekspertutvalg» er forslaget utgitt som NOU og blir som sådan tatt på ytterste alvor i bransjen. Et enstemmig Storting fastsatte for bare fire år siden skattegrensen. Nå haster det med å få avklart at dette vedtaket ligger fast, sier Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Vedlegg:

Økonomitall for siste tre år med og uten grunnrenteskatt
Småkraftbransjen har ikke en økonomi som tåler grunnrenteskatt. Bransjen er tilpasset dagens kostnadsnivå i dagens skatteregime. Det vil si dagens grense på 10 MVA som regjeringen Solberg innførte for fire år siden eller grensen på 5,5 MVA som gjaldt før dette.

Tabellen under viser dramatikken å innføre grunnrenteskatt i småkraften I praksis blir en hel bransje utradert slik vi kjenner den i dag. På sikt vil de fleste gå konkurs og selges med betydelige tap for eiere og banker.

Det tas forbehold om tallene kan ha unøyaktigheter, men de illustrere likevel godt hva som skjer ved innføring av grunnrenteskatt. Tabellen leses slik:

-Tallene gjelder 200 enkeltstående småkraftverk over 5 GWh. De fleste eid av norske grunneiere og bønder. Det er forutsatt ti prosent brutto falleie til grunneiere, noe som er nøkternt.
-Tallene er fremkommet ved å koble offentlige regnskapstall mot NVEs database med årsmiddelproduksjon mv.
-Tallene gjelder antall verk (av 200) som hvert år ville gått med underskudd etter grunnrenteskatt. For 2016 betyr det eksempelvis 140 av 200 (69 prosent) småkraftverk vil gå med et gjennomsnittlig underskudd på 640.000 etter grunnrenteskatt.
-Tallene for verk med overskudd er også svært svake. Det betyr at om det skulle komme noen virkelig dårlige år så vil effektene av grunnrenteskatt slå hardt inn og fremtvinge økonomisk restrukturering også der. Oppsummert så kan ikke bransjen overleve slike tall.

Utvalget jobbet i ett år med sin innstilling og burde etter Småkraftforeningas oppfatning selv gjort slike beregninger og snakket med bransjen før de foreslo drastiske endringer i skattleggingen av småkraften.

Illustrasjonsfoto fra et tilfeldig valg inntakshus til et småkraftverk.