Finanskomiteen orientert om effekten av grunnrenteskatt på småkraft

(15/10/2019) Småkraftforeningas Knut Olav Tveit deltok i dag på høring i Finanskomiteen på Stortinget for Statsbudsjettet 2020.  Selv om Sanderud-utvalget ikke er tema i Statsbudsjettet kom diskusjonen til å handle mye om forslaget om  å innføre grunnrenteskatt på småkraft. Les Småkraftforeningas innspill til Statsbudsjettet her:

 

Småkraftforeninga

Statsbudsjettet 2020

Notatet inneholder Småkraftforeningas innspill til Statsbudsjettet 2019:

  • Elavgiften er foreslått økt til 1,9 prosent til 16,13 øre per kilowattime. Vi mener det er uheldig å øke denne i en periode hvor man ønsker økt bruk av fornybar energi. Vår forventning var at årets reduksjon ville bli fulgt opp i årene fremover. Aktiv bruk av avgifter er et viktig virkemiddel for å få fart på det grønne skiftet.
  • Vi er positive til satsingen på klimavennlige energiløsninger gjennom 700 millioner kroner til Nysnø, 100 millioner ekstra til grønn skipsfart og 50 millioner ekstra til nullutslippsfondet for næringstransport. Også forbedringen av Skattefunn er en viktig brikke her.
  • Hydrogen blir en viktig energibærer i transport på land og sjø. Det er bra at regjeringen fortsatt støtter Hydrogenforums arbeid med en million i året. Lokalt produsert hydrogen kan utløse nybygg av småkraftverk og avhjelpe svakt strømnett i distriktene.
  • Komiteen skal ikke behandle Sanderud-utvalgets innstilling i år, men situasjonen i småkraften er så dramatisk at det er naturlig å orientere komiteen. Hele verdikjeden i småkraft går etter forslaget om å innføre grunnrenteskatt for småkraft:
    • Det er stopp i utbygging, refinansiering og transaksjoner. Leverandørbedrifter har alt fått økonomiske problemer. Det er usikkerhet nye trafoer og nettoppgradering. Dette er svært alvorlig for en bransje som for tiden går for fullt.
    • Våretall viser at flere hundre småkraftselskap går mot konkurs eller tvangsavvikling ved innføring av grunnrenteskatt:
      • I 2016 ville 140 av 200 (69 prosent) enkeltstående småkraftverk gått med et gjennomsnittlig underskudd på 640.000 etter grunnrenteskatt. Tall for 2016, 2017 og 2018 samt forutsetninger i vedlagte tabell.
      • Overskuddet i hele bransjen i toppåret 2018 med rekordhøye kraftpriser var 200 millioner kroner. Det gir en totalavkastning på 1,3%. For tre av de siste 5 år er totalavkastningen negativ. I tallene inngår ca. 400 småkraftverk. Med denne lønnsomheten tåler ikke bransjen grunnrenteskatt.
    • Småkraften har 50 verk under bygging og en reserve på 350 prosjekter med konsesjon. Om alt realiseres utløser dette 56 milliarder kroner i bidrag til BNP og 13200 årsverk i distriktene. Dette utgjør 3,2 TWh fornybar kraft. Disse positive samfunnsøkonomiske effektene forsvinner i stor grad med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt gjør et lønnsomt prosjekt før skatt ulønnsomt etter skatt.
    • Småkraften er tilpasset grensen på 10 MVA som ble vedtatt i 2015 av et enstemmig Storting etter forslag fra regjeringen Solberg. Saken var en del av regjeringsplattformen. Kraftverk bygd før 2015 er tilpasset den daværende grensen på 5,5 MVA, mens utvalget vil senke helt ned til 1,5 MVA. Vi trenger nå et politisk signal om at dagens grense ligger fast.

 

Vedlegg:

Økonomitall for siste tre år med og uten grunnrenteskatt

Tabellen under viser dramatikken å innføre grunnrenteskatt i småkraften I praksis blir en hel bransje utradert slik vi kjenner den i dag. På sikt vil de fleste gå konkurs og selges med betydelige tap for eiere og banker.

År 2018 2017 2016
Antall verk med tap 80 130 140
Andel av total 40 % 63 % 69 %
Produksjon TWh 1,1 1,8 1,8
Resultat før skatt 655000 -128000 65000
Selskapsskatt 174000 79000 68000
Grunnrenteskatt 1154000 753000 637000
Resultat etter skatt -673000 -960000 -640000

 

Det tas forbehold om tallene kan ha unøyaktigheter, men de illustrere likevel godt hva som skjer ved innføring av grunnrenteskatt. Tabellen leses slik:

-Tallene gjelder 200 enkeltstående småkraftverk over 5 GWh. De fleste eid av norske grunneiere og bønder. Det er forutsatt ti prosent brutto falleie til grunneiere, noe som er nøkternt.

-Tallene er fremkommet ved å koble offentlige regnskapstall mot NVEs database med årsmiddelproduksjon mv.

-Tallene gjelder antall verk (av 200) som hvert år ville gått med underskudd etter grunnrenteskatt. For 2016 betyr det eksempelvis 140 av 200 (69 prosent) småkraftverk vil gå med et gjennomsnittlig underskudd på 640.000 etter grunnrenteskatt.

-Tallene for verk med overskudd er også svært svake. Det betyr at om det skulle komme noen virkelig dårlige år så vil effektene av grunnrenteskatt slå hardt inn og fremtvinge økonomisk restrukturering også der. Oppsummert så kan ikke bransjen overleve slike tall.

Utvalget jobbet i ett år med sin innstilling og burde etter Småkraftforeningas oppfatning selv gjort slike beregninger og snakket med bransjen før de foreslo drastiske endringer i skattleggingen av småkraften.



Småkraftforeninga
Rådhusgata 17, 0158 Oslo

E-post: post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78

Blog Blog Blog Blog