Småkraftverk har hjemfall til fallrettseier, ikke bortfall til staten

(18/06/2020) Småkraftnæringen er tuftet på utleie av fallrett og privat hjemfall. Det sikrer privat eierskap og ivaretar langsiktig lokal verdiskaping, skriver Rein Husebø  i et tilsvar til Ap-politiker Helge Robert Midtbø.

Les innlegget til Rein Husbø (bildet)  her:

Helge Robert Midtbø i Sunnfjord AP er kritisk til eierskapet til småkraft og vindkraft, i leserbrev 11 juni. Det kunne trenge en kommentar.

Les Midtbøs utspill i avisen Firda her.

I Norge er det privat eierskap til fallretter. Det var lovfestet allerede i Gulatingsloven, og ble videreført i vassdragsloven i 1887 og i konsesjonslovgivningen i 1906-1917. Privat eierskap er godt forankret i den historiske lokale bruken til kverner, sagdrift og fiske. Private fallretter må ikke forveksles med offentlig eide fallretter.

Med energiloven i 1991 ble det mulig for grunneiere å selv utnytte private fallretter og beholde store deler av verdiene i kraftproduksjon. Småkraftutbyggingen skjøt fart i 2002, særlig i Gloppen, Jølster og Førde hvor mange grunneier bygget ut i egen regi. I andre deler av landet ble det fart på utbygging da utbyggerselskap innførte konkurranse om fallretter, først med lokale kraftselskap som Sunnfjord Energi, etter hvert med andre utbyggerselskap.

Konkurransen mellom utbyggerselskap om tilgang til fallrettene før et kraftverk bygges, sikrer at fallrettseier beholder mest mulig av verdiene, dvs grunnrenten som er merverdien i utnyttelse av en naturressurs.

Småkraftnæringen er tuftet på utleie av fallrett og privat hjemfall. Kraftverket har hjemfall til fallrettseieren og ikke bortfall til staten. Det sikrer privat eierskap og ivaretar langsiktig lokal verdiskaping.

Hvis leietaker velger å selge kraftverket videre etter noen år påvirker ikke dette den verdien grunneieren sitter igjen med. Det er fallrettsavtalen som ble inngått da kraftverket ble bygget, som bestemmer alt.

Mange utbyggerselskap har nå utenlandske eiere, det har også vi etter at Obos solgte sitt småkraftselskap som nå heter Forte Vannkraft. For kraftverk som allerede er i drift gjør utenlandske eiere ingen forskjell. Men for kraftverk under utvikling gir det økt sannsynlighet for bygging, fordi nye eiere stort sett har lavere avkastningskrav og høyere betalingsvilje enn norske eiere.

Midtbø forveksler dessverre privat og offentlig eierskap, og mener at utenlandske eiere ikke legger igjen verdier som de norske. Det er feil, utenlandske eiere legger igjen like store verdier lokalt som norske eiere. Men de legges igjen hos grunneierne som fallrettsleie, og ikke hos staten som grunnrenteskatt.

Den store trusselen mot lokal verdiskaping er ikke utenlandsk eierskap, slik Midtbø synes å tro. Den store trusselen er grunnrenteskatt. Nytt forsøk på å innføre dette kom i fjor høst, og jeg er redd vi ikke har sett dette for siste gang. Slik skatt vil beslaglegge de lokale verdiene, og vil ramme grunneierne hardt. Jeg tror det er bedre å gjøre felles sak mot dette, enn å bekymre seg over et ikke-problem om utenlandsk eierskap.

Det er forståelig at grunnrenteskatt brukes på utnyttelse av felles eide naturressurser, som olje eller fisk, eller på inngrep som påvirker allmenne interesser i stor grad. Men småkraftverk utnytter fallretter på grunneiers eiendom og berører i liten grad allmenne interesser. Det er derfor helt feil med grunnrenteskatt på slik utnyttelse av privat eiendom.

Og det er dette vi må verne om.

Rein Husebø
Adm dir. Forte Vannkraft AS



Småkraftforeninga
Rådhusgata 17, 0158 Oslo

E-post: post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78

Blog Blog Blog Blog