Her kan du lese foreningas innspill til Statsbudsjettet

(22/10/2020) Grunnrenteskatt, eiendomsskatt, elavgift og hydrogen er tema som Småkraftforeninga har tatt opp med stortingspolikerne i forbindelse med forslaget til Statsbudsjett for 2021.

Småkraftforeninga deltok i år på høringer i Finanskomiteen, Transportkomiteen og Energi- og miljøkomiteen. På grunn av smittevernsituasjonen ble høringssutalelsene avgitt skriftlig eller via Zoom. Nedenfor ser du foreningas innspill til Energi- og Miljøkomiteen. Det er dekkende for hva som ble meldt inn til de to andre komiteene også.

 

Høring – Statsbudsjettet 2021 – Energi og miljøkomiteen

Kjetil Kjenseth fra Venstre leder Stortingets Energi- og miljøkomite. I år må han og de andre komitemedlemmene nøye seg med å lese skriftlige innspill til behandlingen av Statsbudsjettet.

Småkraftforeninga slutter seg i hovedsak til Energi Norges høringsuttalelse til Statsbudsjettet når det gjelder grunnrenteskatt.  Forslaget til ny grunnrenteskatt vil trolig utløse mer utbygging av storkraft. Modellen vil også gjøre det interessant for småkraftutbyggerne å se etter utbyggingsmuligheter med installert effekt i spennet 10 til ca. 20 MVA (under 4000 naturhestekrefter).  Dette er prosjekter som med eksisterende modell for grunnrenteskatt ofte er ulønnsomme.

Ved overgang til ny modell for grunnrenteskatt mener vi at prosjekter med byggestart før 2021, men med ferdigstillelse i 2021 eller senere i sin helhet bør skatte etter ny modell.  Dette for å unngå at samme prosjekt skatter etter ulike modeller. For prosjekter igangsatt fra 2021 mener vi regjeringens forslag om å gi fradrag parallelt med skattemessig aktivering bør gjelde. Så langt vi kjenner til nå har Småkraftforeningas medlemmer tre grunnrenteskattepliktige verk under bygging.

Småkraftforeninga har ellers følgende kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2021:

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt for småkraftverk er ikke med i budsjettet.  Denne skatten er degressiv – jo dårligere lønnsomhet jo høyere skatt. Mange ubygde kraftverk er økonomisk marginale og rammes hardt:

  • Jo mindre lønnsomt et småkraftprosjekt er jo mer eiendomsskatt betaler det. Det vil si at et lønnsomt prosjekt blir enda mer lønnsomt fordi eiendomsskatten er lav – og motsatt.
  • Eiendomsskatten slår hardest inn de første årene – hvor prosjektet er på sitt mest sårbare med høye kapitalkostnader.
  • Eiendomsskatten kan gjøre en lønnsom utbygging før skatt ulønnsom etter skatt.. Skatten slår urimelig hardt ut i nåverdiberegninger fordi den er høyest de første årene.

Småkraftforeninga ber om en eiendomsskatt som fremmer utbygging av ny fornybar småkraft og ikke hindre utbygging. Foreninga mener er omlegging kan gjøres etter følgende prinsipper:

  • Omleggingen skal føre til at økonomisk marginale småkraftprosjekter ikke gjøres ulønnsomme av eiendomsskatten. Det vil si at den ikke bør slå hardest inn de første årene. Skatten bør heller ikke være høyest for de økonomisk mest marginale småkraftverkene.
  • Omleggingen kan om man ønsker det være provenynøytral for kommunene. Det vil si at vertskommunene samlet sett hverken tjener eller taper på omleggingen. Trolig vil omleggingen føre til mer småkraftutbygging og ha en provenypositiv effekt for kommunene.
  • Omleggingen bør ikke påføre småkraftverkene en større administrativ byrde enn i dag. Det bør tas hensyn til at småkraftens natur med mange små og noen mellomstore utbyggere.
  • Eksisterende småkraft som betaler etter dagens modell bør helst ikke komme dårligere ut.

Småkraftforeninga ber komiteen gi Finansdepartementet i oppdrag å se på en ny modell. Foreninga har her alt gjort et omfattende arbeid og vil bidra konstruktivt i en slik prosess.

Elavgift

Regjeringen legger opp til å øke elavgiften. Det mener vi er feil signal i en tid hvor man ønsker å forsere elektrifiseringen av samfunnet.

Hydrogen

Hydrogen blir en viktig innsatsfaktor i industrien og er nøkkelen til å elektrifisere de delene av transportsektoren som ikke effektivt kan elektrifiseres direkte: vare- og tungtransport, busser, ferjer, hurtigbåter, skip, diesellokomotiv osv. Konkret til Statsbudsjettet 2021 mener vi at:

  • Gledelig satsing. Det er positivt at regjeringen forsterker satsingen på hydrogen som energibærer, men innholdet i satsingen kan og bør tydeliggjøres ytterligere slik at aktørene får forutsigbarhet. Vi har et utålmodig næringsliv og teknologimiljø om ønsker å komme i gang. Hydrogen handler både om det grønne skiftet og om norsk langsiktig verdiskaping.
  • Helhet viktig. Satsingen på hydrogen i transportsektoren kan ikke sees isolert fra kraftsystemet før øvrig. Man bør også tenke helhetlige verdikjeder:
    • Lokal hydrogenproduksjon kan være et alternativ til dyr nettutbygging i områder med høye nett-tap eller der hvor ny kraftproduksjon ikke kan bygges fordi nett-tilgang er for dyrt. Til orientering: manglende eller dyr nettilgang er i dag det største hinderet for utbygging av fornybar småkraft.
    • Hydrogen kan avhjelpe behovet for dyr nettoppgradering for effektlading – et behov som bare vil øke i takt med innfasingen av større og flere batteribiler.
    • Lokale verdikjeder hvor alt fra strømnettet til behov for hydrogen i industrien og fornybar transport bør prioriteres. Gjort riktig kan man også få verdiskaping gjennom å utnytte biproduktene oksygen og varme – eksempelvis innen fiskeoppdrett.
  • Infrastruktur avgjørende. Innfasing av batteridrevne transportmidler i Norge krevde i starten primært å gjøre det attraktivt å kjøre elbil. Kraftnettet var der og kunne tilby lademuligheter. Innfasing av hydrogen krever at man er beslutningsdyktige i forkant. Det vil si at staten bør legge en forpliktende plan for en fylleinfrastruktur som må på plass i løpet av få år. Teknologien er moden, kjøretøyene kommer, men de må faktisk kunne fylle tanken.

Småkraftforeninga slutter seg videre i hovedsak til Norsk Hydrogenforums høringsuttalelse og da særlig forslagene til komitemerknader:

  • Komiteen ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en målrettet plan/veikart for storsatsing på hydrogen, som reflekterer det betydelige potensialet for utslippskutt og verdiskaping.
  • Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til å premiere CO2-kutt i industrien
  • Komiteen ber regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for å etablere infrastruktur for hydrogen i transportsektoren. Enova må gis et tydeligere mandat for offentlig støtte til denne planen.
  • Komiteen støtter at grønt skipsfartsprogram styrkes
  • Komiteen støtter at det stilles krav til nullutslipp ved offentlige anskaffelser av ferjer og hurtigbåter, og at det gis økte bevilgninger fra staten til fylkeskommunene til investering og drift av disse i en tidlig fase.

Foto over saken: Stortinget.



Småkraftforeninga
Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo

E-post: post@smakraftforeninga.no
Telefon 99 08 08 78

Blog Blog Blog Blog