Tøff jobb: Småkraft fra brun til grønn i Brüssel

EU-Kommisjonens høyborg i Brussel.

Regelverket for EUs taksonomi er nå avklart, og vil innføres fra årsskiftet. Kort fortalt er det et regelverk som er etablert for flere næringer, deriblant energiproduksjon, og som definerer kravene til hva som er grønn eller bærekraftig næringsvirksomhet. Dette vil ha betydning for finansiering av nye prosjekter som kan forventes å få bedre vilkår enn de som ikke oppfyller kravene. Trolig vil prosjekter som får et «godkjenningsstempel» også bli mer attraktive for investorer som vil fremstå med en grønn profil.

For at et vannkraftprosjekt skal oppfylle kravene må det bidra betydelig til klimaforbedring og -tilpasning, samtidig som det bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressursene. I det opprinnelige forslaget til regelverk fra en teknisk gruppe var kraftverk under 10 MW unntatt fra taksonomien, dvs. at de pr. definisjon ikke var regnet som bærekraftige eller klimavennlige. Småkraftforeninga reagerte kraftig på dette, og sammen med vår samarbeidsorganisasjon i Brussel bidro vil at det ble det gjort endringer slik at også småkraft ble inkludert i taksonomien i det forslaget til regelverk som ble sendt på høring.

Regelverket for småkraft var imidlertid svært omfattende, både med tanke på dokumentasjon av klimautslipp gjennom livsløpet og krav knyttet til søknad og senere drift. Det ville innebære store kostnader knytte til undersøkelser og dokumentasjon i forkant, og påfølgende krav til bygging og drift av kraftverket for at det skulle være i tråd med regelverket. Slik dette var utformet kunne en risikere at det ble dyrere finansiering for bygging av småkraftverk, eller i verste fall at finansiering kunne bli vanskelig å oppnå.
Foreninga har derfor arbeidet målrettet med å forbedre regelverket, bl.a. gjennom møter med politiske myndigheter, samarbeid med andre organisasjoner og høringsinnspill. Vi opplevde at det var stor forståelse for at småkrafta ikke skulle få urimelige vilkår som også var diskriminerende i forhold til regelverket for annen energiproduksjon.

Småkraftforeninga har hele tiden vært tydelige på at et kraftverk som har fått tillatelse av norske myndigheter også er et bærekraftig prosjekt, fordi det er vurdert opp mot kravene i vanndirektivet. Vi uttrykte derfor stor bekymring for innføring av et regelverk som var svært krevende når det gjaldt å dokumentere at det ikke gjør vesentlig skade på vannressursene. Etter vårt syn ville en henvisning til vanndirektivet være langt mer ryddig og enklere å forholde seg til.

I regelverket som nå er vedtatt av EU-kommisjonen er småkraftverk definert som klimavennlige, og det er ikke krav om dokumentasjon gjennom livsløpsberegninger. Et temmelig langt skritt fra å ikke være med i det gode selskap i det hele tatt.

Videre har det skjedd en forbedring av kriteriene knyttet til bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressursene. Det er nå en tydeligere henvisning til vanndirektivet, og de mest omfattende og detaljerte undersøkelseskravene er fjernet. Slik vi forstår regelverket er det nå åpnet for en større bruk av skjønn for hva som kan kreves, avhengig av de lokale forholdene i vassdraget. Vi har merket oss hva EU-kommisjonen har sagt om regelverket i forbindelse med fremleggelsen:

Kriteriene er revidert slik at reglene eksplisitt er i samsvar med vannrammedirektivet, og for å finne den rette balansen mellom å beskytte økosystemer og vannforekomster, samtidig som det fremmer vannkraft og uten å legge for store administrative byrder på brukerne»

Så med en slik pragmatisk tilnærming tror vi at småkraftbransjen kan senke skuldrene litt. Vi er imidlertid fortsatt usikre på hvordan regelverket vil bli fulgt opp og hvem som skal avgjøre om et prosjekt er i tråd med taksonomien eller ei. For vår del håper og tror vi at et prosjekt som har vært gjennom en grundig konsesjonsbehandling hos NVE/OED også vil få godkjenningsstempelet av taksonomikommisæren.

Øystein Grundt

Spesialrådgiver vannkraft i Småkraftforeninga