Den som bryter regler må betale – fire overtredelser til skrekk og advarsel

Av advokat (H) Øyvind Kraft
Wahl-Larsen Advokatfirma AS
Medlemsadvokat i Småkraftforeninga

NVE kan gi overtredelsesgebyr som straff til den som overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av vannressursloven. Dette kan f.eks. være konsesjonsvilkår, manøvreringsreglement eller godkjent detaljplan for miljø- og landskap. For at det skal kunne gis gebyr må det foreligge forsett eller uaktsomhet fra eierens side, dvs. at eieren må kunne bebreides for overtredelsen. Gebyr brukes i saker som NVE mener er alvorlige, men ikke så alvorlige at det tilsier politianmeldelse. Ved mindre overtredelser vil det normalt bli ansett tilstrekkelig med pålegg om retting. NVE driver aktivt tilsyn og er svært opptatt av at avdekte avvik skal følges opp med hensiktsmessige reaksjoner.

Jeg har tidligere skrevet om regelverket for overtredelsesgebyr i Småkraftnytt, se nr. 1/2018 og 3/2021, og understreket at alle tillatelser og vilkår må etterleves. Både fordi lover og regler skal overholdes, men også for å unngå overtredelsesgebyr eller andre ubehagelige reaksjoner fra NVE.

Øyvind Kraft er medlemsadvokat i Småkraftforeninga.

I dette innlegget skal jeg orientere litt om NVEs praksis og de fire siste vedtakene om overtredelsesgebyr. Ingen av sakene gjelder småkraftverk, men det er samme regelsett som gjelder både for småkraften, storkraften og andre tiltak som hører under NVEs ansvarsområde. Uansett er det hyggelig at NVE ikke har funnet grunn til å ilegge småkraften noen gebyrer i år.

Glemte bunnluken
I den første saken fikk TrønderEnergi Kraft AS et gebyr på kr. 400.000,- for brudd på manøvrerings-reglementet ved å ha senket vannstanden inntil 3,5 meter under tillatt høyde i en kort periode, og ved ikke å ha foretatt nødvendige målinger og registreringer for å sikre at anlegget driftes i tråd med vassdragskonsesjonen (brudd på internkontrollforskriften). Selskapet hadde åpnet en bunnluke i dammen for å forhindre for høy vannstand som kunne medføre skader på eiendommene langs vassdraget. Det sørget imidlertid ikke for å lukke den tidsnok, noe som førte til at vannstanden ble ulovlig lav. Området var strømløst og styringen av luken var manuell. På grunn av dette, og terskler i vassdraget, tok det noe tid før man oppdaget at vannstanden var blitt for lav. Da ble luken straks stengt. NVE mente at når selskapet hadde åpnet bunnluken skulle det også ført aktivt tilsyn med vannstanden, slik at luken kunne bli stengt straks vannstanden kom på ulovlig nivå. Når dette ikke var gjort la NVE til grunn at selskapet hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Hva kan vi lære av dette? Jo, konsesjonæren må til enhver tid sørge for å ha nødvendig oversikt og kontroll, slik at man holder seg innenfor det som er tillatt. I spesielle situasjoner vil kravet til aktsomhet være skjerpet, fordi risikoen for brudd på vilkårene er større enn vanlig. F.eks. ved ekstraordinære forhold hvor man har satt i gang noe som kan føre til overtredelse av vilkårene. I denne saken gjaldt det åpning av bunnluke, men det samme kan eksempelvis også gjelde ved midlertidige arbeider i inntaksdammen eller i konstruksjoner som skal sikre minstevassføring, eller hvis man observerer noe som man bør skjønne kan utvikle seg slik at det oppstår brudd på vilkårene.

La masser på rødliste
I sak nummer 2 fikk Godfarfoss Kraft AS et gebyr på kr. 400.000,- for brudd på et planendringsvedtak og godkjent detaljplan for miljø og landskap. I forbindelse med anleggsarbeidene for kraftverket ble en rødlistet lavartforekomst, som iht. detaljplanen skulle ivaretas og overvåkes, ved et uhell overfylt med masser. Deler av adkomstveien ble også lagt utenfor godkjente arealbruksgrenser.

Lavarten var svært vanskelig å skille fra andre lignende arter som den vokser sammen med, og selskapet var ikke i stand til å finne den igjen før arbeidene ble utført. NVE la imidlertid til grunn at det burde vært utført grundigere undersøkelser før det evt. kunne konstateres at lavarten ikke lenger var til stede.

Når det gjaldt anleggsveien skulle den iht. tillatelsen legges i tilnærmet uberørt terreng. Det ble imidlertid utført hogst på naboeiendommen og selskapet valgte da i stedet å legge veien delvis langs en opparbeidet skogsbilvei på denne eiendommen. Den endrede plasseringen av veien var en bedre løsning for miljø og landskap, og ble også godkjent av NVE i ettertid. NVE la imidlertid til grunn at veien uansett var anlagt i strid med den godkjente planen. Hvis man ønsket å endre traseen måtte det først omsøkes og godkjennes av NVE. Uavhengig av om den valgte løsningen var bedre enn den godkjente konkluderte NVE derfor med at det var uaktsomt å endre plasseringen uten forutgående godkjennelse.

Hva kan vi lære av dette? Jo, selv om andre løsninger fremstår som bedre for landskap og miljø og andre forhold enn det man har fått tillatelse til, må det alltid søkes om og gis tillatelse til endringsarbeidene før man setter i gang.

Tjente grovt på ulovlig vann

I de tredje og fjerde sakene fikk MOWI ASA to overtredelsesgebyr på til sammen kr. 16,3 millioner for det NVE mener var ulovlig vannuttak til settefiskanlegg. Ifølge NVE har selskapet hatt god fortjeneste som følge av økt mengde fisk i anleggene. Derfor ble gebyret så høyt.

Bakgrunnen for den ene av sakene var at det var tørke i området, og for å unngå fiskedød tappet selskapet det regulerte vannet mer enn hva som var tillatt iht. konsesjonen. I den andre saken hadde selskapet ifølge NVE hatt et høyere gjennomsnittlig vannuttak enn tillatt over året.

Hva kan vi lære av dette? Jo, konsesjonæren må innrette virksomheten slik at man ikke risikerer å måtte bryte konsesjonsvilkårene, selv for å oppnå noe som i og for seg er et aktverdig formål (redde fisk i disse tilfellene).

Avslutningsvis understreker jeg at vedtakene nevnt ovenfor er enkeltvedtak som kan påklages til departementet, som kan omgjøre dem. Jeg vet ikke om noen av de som har fått gebyr har klaget.

Bildet over: Legger du deg ut med NVE kan det bli dyrt. Eksempelvis fikk MOWi ASA overtredelsesgebyr på over 16 millioner for ulovlig vannuttak til settefisk. Foto: Stig Storheil/NVE.