Kritisk for grunneiere med kraftverk nord for flaskehalsene

-Vi håper det slår til med høyere priser, men uansett er dette en vanskelig periode for grunneierne. Til sammen er det nok 1000 lokale bønder og andre grunneiere som står bak disse verkene. Når prisene synker så lavt som de gjør nå  blir det vanskelig å holde hodet over vann, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga. 

Fremover vil foreninga fortsatt holde fokus på denne vanskelige saken. saken.

-Flaskehalsene i nettet må bort så fort som praktisk mulig og  om næringslivet sør for flaskehalsene skal få støtte må dette også gjelde småkraftverkene lenger nord. De er rammet av den samme krisen – bare med motsatt fortegn, sier Tveit.

Småkraftforeninga har fått laget en overordnet økonomiske analyse av grunneiereide småkraftverk i NO3 og NO4. Last ned her. 

-Tallene er dårlige. Hvis vi får like dårlig år som i 2020 og dette vedvarer, tilsier tallene at bransjen mer eller mindre utraderes, sier Tveit som understreker at analysen er overordnet.

-Analysen er lite treffsikker for enkeltkraftverk. Vi tror likevel at dette kan stemme samlet sett på grunn av store talls lov. Det vi har gjort er å identifisere de grunneiereide småkraftverkene i prisområdene NO3 og NO4 for deretter å kjøre bedriftsøkonomiske analyser på regnskapstall trukket ut av offentlig tilgjengelige databaser.

Bilde over: Magnar Heimset foran Heimseta kraftverk i Gloppen. Han er en av rundt 1000 grunneiere som nå risikerer å måtte selge verket mot sin vilje på grunn av de lave kraftprisene nord for flaskehalsene i strømnettet. 

Om analysen: 

• Det ligger ca. 310 grunneeiereide, uavhengige småkraftverk i NO3 og NO4. Basert på erfaringstall mener vi det står ca. 1000 bønder / grunneiere bak disse. Disse verkene er særlig utsatt siden de i regelen bare har inntekter fra ett kraftverk – dette i motsetning til profesjonelle eiere som gjerne har verk i ulike deler av landet.
• Av de 310 har vi fått tak i regnskapstall for 179 kraftverk. Vi tror likevel dette er rimelig representativt for utvalget som helhet.
• Vi har lagt til grunn at prisene i år blir like dårlige som i kriseåret 2020. Forskjellen fra den gang er at nå er det mangel på overføringskapasitet internt i Norge som er hovedproblemet – ikke markedssituasjonen i landet som helhet. Den gang var situasjonen også midlertidig – nå vet ingen hvor lenge problemene vil vare.
• Noen eksempler slik tallene vil være ved utløpet av året:
  • 24 prosent vil ha negativ egenkapital.
  • 47 prosent vil ha utilstrekkelig evne til å betjene gjeld – det vil si at de er konkurstruet og må gå i dialog med banken.
  • 12 prosent er antatt nært forestående konkurs. Eller at de må selge verket mot sin vilje.
  • Skulle krisen vare i flere år vil tallene over forverres.

Småkraftforeninga mener:

• Flaskehalsene i kraftnettet må reduseres så fort som mulig. Selv med hurtigbehandling vil dette dessverre ta flere år. Det dagen situasjon avdekker er en strukturell svakhet i kraftsystemet. Statnett har unnlatt å bygge intern overføringskapasitet i Norge og hatt mest fokus på overføringer til utlandet. Når svenskene nå ikke lenger kan hjelpe oss går det galt. Dette har store negative konsekvenser på begge sider av flaskehalsene. Ikke bare her og nå for strømforbrukere og produsenter – for det har også en samfunnssikkerhetsmessig side at landet nærmest er delt i to. Å forutse dette for en grunneiere som bygger kraftverk er tilnærmet umulig. Sette fra deres ståsted har de fulgt statens oppfordring om å bygge mer fornybar. Men denne samme staten har ikke fulgt opp med å bygge overføringslinjer.
• De som nå ivrer for ikke å gjøre noe med flaskehalsene er svært kortsiktige i tankegangen. Etter hvert som elektrifiseringen går sin gang vil det kunne bli knapphet også nordpå. Da er det ikke særlig bra at å bygge ut nye linjer tar mange, mange år. Denne effekten vil forsterkes kraftig av at lave priser i NO3 og NO4 vil legge en kraftig demper på utbyggingen av mer fornybar kraft.
• Vi diskuterer nå for ramme alvor strømrasjonering syd i landet. Da syns vi kanskje at de som kommer bedre ut kunne være mer ydmyke.
• Det diskuteres jo nå støtteordninger for næringslivet i Sør-Norge. Tilsvarende mener vi det bør innføres ordninger for småkraftprodusentene nord for flaskehalsene. For dem er det om mulig enda mer dramatisk enn for næringsdrivende lenger sør. Verkene har bare en inntektskilde: Strømproduksjon. Dette er nå så ille at mange at mange betale mer for å levere strømmen enn de får betalt for den i markedet. De er også rammet av krisen – men med motsatt fortegn enn folk i sør.