Reinbeite: Frivillig avtale er best

Av Advokat (H) Øyvind Kraft
Wahl-Larsen Advokatfirma AS

For å kunne bygge småkraftverk må man som kjent først sørge for å få de nødvendige rettighetene til å utnytte de eiendommene anleggene skal ligge på. Dette skjer så godt som alltid ved at det inngås falleieavtale med de berørte grunneierne, men rettighetene kan også eksproprieres.

Hvis noen har bruksrettigheter på de aktuelle eiendommene er det imidlertid ikke nok å inngå avtale med grunneierne. Da må det i tillegg inngås avtale med innehaveren av bruksretten, såfremt anlegget får negative virkninger for bruksretten, eller det må eksproprieres rett til kraftanlegget også fra bruksrettshaveren.

Dette er særlig aktuelt hvis det skal bygges småkraftverk hvor reindriften har beiterettigheter.

I den såkalte Fosensaken hadde Fosen Vind fått konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til vindkraftverk på Fosen-halvøya, og selskapet begjærte skjønn for fastsetting av erstatning til reineierne som har beiterett i området. Etter en masse frem og tilbake endte saken med at Høyesterett kom til at konsesjonen og ekspropriasjonsvedtaket var ugyldige, fordi kraftverkene grep inn i bruksrettighetene til reindriftssamenes på en måte som krenket deres rett til kulturutøvelse. Det ble dermed heller ikke noe skjønn, og situasjonen nå er at vindkraftverkene står der uten nødvendig konsesjon.

Småkraft er som Fosen
Fosensaken gjaldt ekspropriasjon av rettigheter til vindkraftanlegg, men det er det samme regelverket som kommer til anvendelse også ved erverv av rettigheter til småkraftverk. Det kan derfor være greit med en gjennomgang av hva som gjelder, dersom man skal bygge småkraftverk i et reinbeiteområde.

Det rettslige utgangspunktet i reindriftsloven er at den samiske befolkningen har rett til å utøve reindrift innenfor de delene av Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvd reindrift. Dette området kalles det samiske reinbeiteområdet, og dekker omtrent 40% av fastlands-Norge.

Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite, med mindre annet følger av såkalte særlige rettsforhold. Det finnes m.a.o. arealer innenfor området hvor reindriften ikke har beiterett, men den som påstår det har bevisbyrden for at reindriften ikke har beiterett der. Man kan derfor legge til grunn at reindriften har bruksrettigheter i stort sett all utmark fra Femunden og nordover.

Etter lovens § 5 skal det samiske reinbeiteområdet være åpent for reindrift. Det betyr at reindriften har lovfestede bruksrettigheter på dette arealet. Det er uten betydning hvem som eier arealene. En konsekvens av dette er at dersom noen vil bygge småkraftverk innenfor reinbeiteområdet må man erverve rett til å bygge ut både fra grunneier og fra reindriften som har bruksrettigheter på arealet.

Lovfestet bruksrett
Reinbeiteområdene er delt inn i regionale reinbeiteområder, som igjen er igjen delt inn i samiske reinbeitedistrikter, etter grenser som driftsmessig er naturlige og hensiktsmessige.

I hvert reinbeitedistrikt er det et distriktsstyre, som velges av de som utøver reindrift innen distriktet. Dette styret representerer reindriftsinteressene i distriktet.

I tillegg til reinbeitedistriktet vil også de lokale siidaene representere reindriftssamene. En siida er en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. Det kan være både sommersiidaer og vintersiidaer i det samme området. For sommersiidaene vil det normalt være et styre som har ansvaret for tilrettelegging av felles virksomhet og forvalte felles anlegg i området.

Loven bestemmer at verken grunneiere eller bruksberettigede kan utnytte sin eiendom i reinbeiteområdet på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelsen. Vanlig utnytting til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål er allikevel tillatt. Men bygging av småkraftverk vil normalt falle utenfor dette. Det betyr at et småkraftanlegg ikke må være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften.

Ved konsesjonsbehandlingen vil hensynet til reindriften bli tillagt stor, og ofte avgjørende, vekt.

Hvis man ønsker å bygge småkraftverk i reinbeiteområdene er det derfor særdeles viktig å ta kontakt med de som representerer reindriftssamene så snart som mulig i prosessen, og før det sendes inn konsesjonssøknad. Som nevnt ovenfor er det primært det aktuelle distriktsstyret som representerer reindriften. I Fosensaken var det imidlertid de berørte siidaene, og ikke reinbeitedistriktet, som var parter.

Kollektive rettigheter
Høyesterett har lagt til grunn at reindriftssamenes beiterettigheter er kollektive, og tilligger den enkelte siidaen. Det må derfor tas kontakt både med distriktsstyret og den eller de berørte siidaene. Formålet med denne første kontakten vil være å redegjøre for det planlagte prosjektet, høre hva reindriften mener om det, og prøve å tilpasse prosjektet slik at det blir til minst mulig skade og ulempe for reindriften.

Dernest må man forsøke å få til en minnelig avtale mellom reindriften og småkraftverket. En slik avtale må gi småkraftverket de nødvendige rettigheter for utbyggingen og driften av kraftverket, samtidig som den må kompensere reindriften for de skader og ulemper som utbyggingen vil medføre for reindriften, både økonomisk og hva gjelder den fysiske utbyggingen. Typisk vil ulemper først og fremst kunne oppstå i utbyggingsfasen, med støy og andre ulemper som kan forstyrre trekkveier, beite- og kalvingsområder. Ofte vil slike avtaler regulere når anleggsarbeidene kan foregå, slik at de kan utføres når reinen er andre steder i distriktet. Etter at anlegget står ferdig vil ulempene for reindriften normalt være små, men skal uansett erstattes.

Hvis det er mulig å få til en minnelig avtale vil det få stor betydning for konsesjonsbehandlingen. Under konsesjonsbehandlingen skal de samiske interesser alltid høres, og hvis det da er inngått avtale med reindriften vil det kunne være avgjørende for om konsesjon meddeles. Da har jo reindriften selv indirekte «godkjent» det omsøkte tiltaket.

Ved konsesjonsbehandlingen vil NVE også vurdere om reindriften har blitt utsatt for andre inngrep i det aktuelle området, slik at den samlede belastningen kan bli vurderingstemaet. Ved vanlig konsesjonsbehandling, hvor det ikke er reindriftsinteresser involvert, vil NVE kunne gi konsesjon etter en alminnelig avveining av kryssende interesser, hvor fordelene med tiltaket må være større enn ulempene. Hvis det derimot også er samiske interesser involvert må tiltaket i tillegg vurderes opp mot de særlige rettighetene reindriftssamene har som urfolk etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og også annet regelverk som skal beskytte minoritetsinteresser. NVE kan selvfølgelig komme til at reindriften ikke blir skadelidende i så stor grad at de lovfestede rettighetene krenkes, slik at det allikevel gis konsesjon, men saken blir svært mye enklere hvis man greier å få til en minnelig avtale.

Avvent utbygging
Hvis det er gitt konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, men det ikke er inngått avtale om erstatningene, må småkraftverket begjære skjønn til fastsettelse av erstatningene. Da vil reindriften ha mulighet til å påstå skjønnet avvist, med den begrunnelsen at konsesjonen må kjennes ugyldig fordi den krenker de samiske rettighetene. Og da er man plutselig i en tilsvarende rettslig situasjon som i Fosensaken, bortsett fra at en småkraftutbygger antagelig er såpass smart at han ikke bygger kraftverket før det er endelig avklart at konsesjonen er gyldig.

Hvis retten finner konsesjonen gyldig vil ekspropriasjonsskjønnet bli fremmet for behandling, og reindriften vil få utmålt erstatning for de saker og ulemper den blir påført pga. utbyggingen. Selve skjønnssaken må bekostes av utbygger. Deretter kan det begjæres overskjønn, men da er det ikke automatikk i at selskapet må betale saksomkostningene, hvis overskjønnet begjæres av reindriften og de ikke vinner frem i kravet om høyere erstatning enn i underskjønnet.
Ovenstående viser hvor viktig det er med avtaler med reindriften. Av og til kan reindriften også være interessert i at utbygger gjennomfører tiltak som letter reindriften i området, f.eks. ved bygging av veier som kan brukes av reindriftssamene.

Reindriften har i utgangspunktet en sterk forhandlingsposisjon. På den annen side vil imidlertid også reindriften ofte være interessert i en avtale som gir den fordeler, økonomiske eller andre, som den ellers ikke ville fått. Og reindriften har jo også interesse i grønn kraftutbygging, som vil være med på å forhindre klimaendringer som kan bli svært skadelig for beiteforholdene. Derfor er det i de fleste tilfeller mulig å komme frem til omforente og balanserte avtaler, til fordel for begge parter.

Bildet over: Reinbeitedistriktene har som oftest bruksrett til beite. Her illustrasjonsfoto fra Magerøya i Finnmark. Foto: Arnstein Rønning / Wikimedia Commons.