Med slekten i ryggen

På Næs Jernverk var elva kraftkilden som drev blåsebelger, hammere, turbiner og maskiner. Her går vannkrafthistorien langt tilbake – til tider der elektrisiteten ikke en gang var påtenkt. Det varte helt til 1916 da Aall-familien bygde den såkalte Lysmaskinen – et mikrokraftverk for helt lokal strømforsyning. Etter som årene gikk ble både Jernverket og Lysmaskinen nedlagt. Det ønsker dagens eier Knut Benjamin Aall gjøre noe med. Derfor søkte han i 2005 konsesjon til Hammerfossen Kraftverk. Fossekraften herfra ble tidligere brukt både til masovn, hammere og Lysmaskin.

Tydelige konsesjonskrav

Temming av fossekraften har en flere hundre år lang historie på Næs Jernverk. Her ser vi den restaurerte masovnbygningen med vannrenne og vannhjul som fortsatt går rundt. Det har vært masovn på Næs verk siden 1738. Foto: Friman / Wikimedia Commons.

Etter en klagerunde kom endelig det positive svaret fra NVE i 2015. Her fikk også Lysmaskinen konsesjon siden NVE kom til at også denne var konsesjonspliktig. Det kommer av at det er laks og sjøørret i elva. Og hensynet til ålen ble vektlagt. NVE satte tydelige betingelser i konsesjonen av hensyn til fiskevandring. Blant annet ble det stilt krav til fiskeheis for forenklet passering. Denne var allerede etablert ved den eksisterende Hammerdammen av hensyn til fisken. I konsesjonssøknaden var det i utgangspunktet lagt opp til to vertikale kaplanturbiner i minikraftverket på til sammen 574 kW, men i detaljplanen foreslår Aall å endre dette til en vertikal kaplan på 665 kW. Slukevnen på 10,35 m3/s blir ikke endret, men virkningsgraden øker. Det gir en litt mindre kraftstasjon med plass for kulpetrapp i stedet for fiskeheis for oppvandrende fisk. Dette er et lavtrykksanlegg som utnytter ca. 8 meters fall i Storelva.

Eldste kraftvannveg?
Lysmaskinens opprinnelige installasjon er i stor grad bevart slik at Aall ønsker å restaurere og sette denne i drift basert på originalløsningen. Her er det en Francisturbin med antatt slukeevne på ca. 1,2 m3/s. Lysmaskinen benytter seg av det som mest sannsynlig er landets eldste tunnell for et vannkraftverk. Tunellen er fra 1803 og laget ved såkalt fyrsetting. Det vil si bål mot fjell.

Næs Jernverk, eller Næs verk, i Nesgrenda i Tvedestrand ble etablert i 1665 under navnet «Baaseland Værk». Ved inspirasjon fra tidligere industriforetak i Tyskland ble det ble satt opp en masovn med tilhørende støperi ved gården Baaseland, mens den tilhørende Hammersmien lå en kilometer lenger øst, ved Storelva på Næs. Mest sannsynlig var det sagbruk i elva før jernverket, så historien går trolig enda lenger tilbake enn 1600-tallet.

Tusenårssted
Baaseland jernverk fikk navnet Næs jernverk da driftsbygningene ble konsentrert ved Storelva i 1738. Omkring 1840 ble firmaet endret til «Jacob Aall & Søn». Virksomheten ble nedlagt i 1959. I dag er jernverket museum og kulturminne. Næs Jernverk ble i forbindelse med tusenårsskiftet valgt til Aust-Agders fylkes tusenårssted.
Dagens eierselskap til Næs verk (unntatt museet som er en stiftelse) er Jacob Aall & Søn AS som ble stiftet i 1885. Dette skal være landets eldste aksjeselskap som fortsatt er i drift.

Lang vannkrafthistore

Bildet viser en smidd stålkanon fra Næs laget av tidens beste stålkvalitet. Kanonen hadde en maksimal rekkevidde på 4,39 kilometer og vakte positiv oppmerksomhet på verdensutstillingen i Wien i 1873, ifølge Asker Museum hvor kanonen står utstilt.

På Næs Jernverk var elva kraftkilden som drev blåsebelger, hammere, turbiner og maskiner. Her går vannkrafthistorien langt tilbake – til tider der elektrisiteten ikke en gang var påtenkt. Det viktigste produktet fra Næs Jernverk var stangjern som er stål hamret ut til lange stenger. Men man støpte også barrer, maskindeler, kanoner og andre produkter av stål.

Utgangspunktet for alt var masovnen hvor jernmalmen ble omdannet til flytende råjern ved hjelp av store mengder trekull

Jernverket eller Næs verk i Nesgrenda i Tvedestrand ble etablert i 1665 under navnet «Baaseland Værk». Ved inspirasjon fra tidligere industriforetak i Tyskland ble det ble satt opp en masovn med tilhørende støperi ved gården Baaseland, mens den tilhørende Hammersmien lå en kilometer lenger øst, ved Storelva på Næs.

Baaseland jernverk fikk navnet Næs jernverk da driftsbygningene ble konsentrert ved Storelva i 1738. Omkring 1840 ble firmaet endret til «Jacob Aall & Søn». Virksomheten ble nedlagt i 1959. I dag er jernverket museum og kulturminne. Næs Jernverk ble i forbindelse med tusenårsskiftet valgt til Aust-Agders fylkes tusenårssted.

Dagens eierselskap til Næs verk (unntatt museet som er en stiftelse) er Jacob Aall & Søn AS som ble stiftet i 1885. Dette skal være landets eldste aksjeselskap som fortsatt er i drift. 

Historiske kilder: Wikipedia / Næs Jernverkmuseum.