Barn leker ved Gjerde kraftverk i Kvinnherad. Småkraft er bygget for å vare i generasjoner. Foto: Johannes Bondhus.

Det utfordrende generasjonsskiftet

Snart er det på tide å gi stafettpinnen videre for gründerne som realiserte kraftverksdrømmen fra starten av 2000-tallet og utover.  Etter at verdiene ble skapt skal de fordeles. Det kan gi utfordringer.

Det er store verdier i småkraft selv om situasjonen er ulik verkene i mellom. Mens små verk har størst verdi for den som bor på gården og drifter selv, sitter noen familier og bygdelag på store, urealiserte  formuer.  Det gir muligheter, men er også en kilde til bekymring og kanskje konflikt. Dilemmaene er mange. Her er noen av avveiningene mange må gjøre før et generasjonsskifte:

• Hvordan sikre rettferdighet mellom søsken? Skal verdien av aksjer, fall-leie og privat avtalt hjemfall av verket fordeles likt eller skal det tas andre hensyn.
• Hvordan sikre gårdens fremtid? Motivet for å bygge kraftverk var ofte å sikre gården og bosetningen der. Noen tenker at odelsjenta eller -gutten skal ha mer enn søsknene.
• Hva med andre medeiere? Ofte bygde naboer kraftverket sammen for at eierskapet skulle forbli lokalt og tjene bygda. Noen har avtaler om forkjøpsrett og eierskapsbegrensinger som gjør at de ikke står fritt til å gjennomføre et generasjonsskifte slik de selv ønsker det.
• Må man selge for å få rettferdighet? Gevinsten ved salg av småkraft kan være høyrere enn løpende avkastning tilsier. Ønsker man å beholde eierskapet i familien/bygda, må det jobbes grundig med å finne balanserte løsninger.

Småkraftforeninga anbefaler å starte arbeidet med generasjonsskiftet  i tide for å unngå konflikter innad i familier og kraftverkseiere/falleiere imellom. Ofte er det lurt å skaffe profesjonell hjelp for å gjøre ting riktig juridisk og skattemessig.

I menyen til høyre har vi samlet informasjon som kan være nyttig å ha med seg på veien.