1500 små vannkraftverk

Spredt ut over hele Norge finner vi nesten 1500 små kraftverk som til sammen bidrar med en årlig produksjon på mer enn 11 TWh. I dette tallet ligger det både mikrokraftverk (mindre enn 100 KW effekt), minikraftverk (100 KW - 1 MW effekt) og småkraftverk (1 MW - 10 MW effekt). Sammen står disse kraftverkene for 8 % av Norges totale strømproduksjon.

De fleste norske små kraftverk er drevet enten med en peltonturbin, francisturbin eller kaplanturbin, avhengig av hva slags fallhøyde og vannmengde turbinen skal håndtere.
  
Noen av de små kraftverkene som fortsatt er i drift har historie helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, slik som for eksempel Tou Mølle, Fritzøe kraftverk og Hammeren kraftstasjon. Men omtrent halvparten av de norske små kraftverkene er bygd etter år 2000, da regelverket for utbygging ble endret slik at det både ble enklere og mer lønnsomt for grunneiere og utnytte vannfall på egen eiendom til strømproduksjon. 

Det er stort mangfold blant Norges små kraftverk: Noen er svært små og produserer bare litt strøm til et lokalt bygg som ikke er koblet på det vanlige strømnettet, slik som for eksempel Turistforeningens mikrokraftverk ved Iungsdalshytta eller Ravnastua Kraftverk i Finnmark. Andre kraftverk har muligheter til å forsyne et helt lokalsamfunn med strøm, slik for eksempel Flateland Kraftverk gjør, med 47 GWh produksjon og strøm nok til mer enn 5000 mennesker. Noen kraftverk er bygd med et sterkt fokus på arkitektonisk kvalitet eller kunstnerisk lekenhet, mens andre kraftverk kanskje er litt mer krevende å oppleve som vakre.

I dag bygges små kraftverk med stor kunnskap om miljø og biologi og med et strengt regelverk som skal sikre mest mulig skånsom utbygging. Små kraftverk krever mindre areal per produserte strøm enn stor vannkraft, vindkraft og solkraftanlegg gjør.

For å gjøre det litt lettere har vi, på denne siden, valgt å bruke begrepet 'småkraftverk' for å favne om all produksjon med mindre enn 10 MW effekt, slik at også minikraftverk og mikrokraftverk ligger inne i dette begrepet.

Scroll videre for å finne diverse fakta om Norges småkraftverk.

Bilde med tekst

Det typiske småkraftverket

Et gjennomsnittlig småkraftverk produserer omtrent 10 GWh i løpet av et år. Nok til å forsyne ca. 500 husstander med strøm. Fallhøyden som utnyttes kan variere med flere hundre meter.

Dyrkolbotn kraftverk i Alver kommune (bygd 2025) er et typisk eksempel på hvordan et "klassisk" småkraftverk bygges i dag. Det utnytter et fall på 120 meter og drives med en peltonturbin.

Den mest vanlige turbintypen brukt i norske småkraftverk er peltonturbin. Den brukes gjerne når fallhøyden er stor og vannmengden er relativt liten.

Den nest vanligste typen er francis-turbin, som brukes når det er større vannmengder, men lite fall.

Fylket med klart flest små kraftverk er Vestland fylke. Her finnes det mer enn 450 mikro- mini eller småkraftverk; altså omtrent 1/3 av alt som finnes i Norge.

Vestfold fylke, på sin side, har bare fire små kraftverk.

På kommunenivå er det Sunnfjord kommune i Vestland som huser flest små kraftverk. Nærmere 60 stk.

En vanlig modell for bygging og drift av småkraftverk har lenge vært at de med rettigheter til vannfallet (falleierne) går sammen og etablerer et eget selskap som bygger og drifter kraftverket. Slik har de lokale grunneierne sikret seg sterk kontroll over hele produksjonen. Samtidig tar de all økonomisk risiko og får det fulle ansvaret for alt teknisk arbeid og vedlikehold på kraftverket.

I dag er det mer vanlig at grunneierne leier ut fallretten til en profesjonell aktør, basert på en langvarig fall-leie-kontrakt. Samarbeidspartneren bygger kraftverket, for egen regning, og falleierne får en rimelig andel av inntektene som kraftverket generer. I tillegg er det vanlig at grunneierne tilbys arbeid ved kraftverket knyttet til daglig drift og tilsyn.  

Når avtalen går ut kan den enten forlenges eller så går kraftverket tilbake til grunneierne som hele tiden har vært i eie av selve fallretten som kraftverket baserer seg på.  

Slik bidrar norske småkraftverk til bærekraftig utvikling

Småkraftverk i et langstrakt land ...

Tall fra 2024 sier at 285 av Norges 375 kommuner har minst ett småkraftverk. Små øykommuner dominerer på lista over kommuner som IKKE har småkraftproduksjon.

Det finnes småkraftverk i alle landets fylker. 

Norges nordligste småkraftverk er Mårøyfjord kraftverk i Lebesby kommune.

Kraftverket utnytter et fall på 225 meter i Fosselva og produserer strøm til ca. 1100 husstander (22,5 GWh årlig produksjon).

Norges sydlisgste småkraftverk er lille Ramsland kraftverk i Lindesnes kommune.

Kraftverket utnytter et fall på 92 meter i Fosselva og produserer strøm til ca. 10 husstander (0,2 GWh årlig produksjon).

Norges østligste småkraftverk er Kobbholm kraftverk i Sør-Varanger kommune.

Kraftverket utnytter et fall på ca. 110 meter fra Store Kobbholmvatnet og produserer strøm til ca. 800 husstander (16 GWh årlig produksjon).

Norges vestligste småkraftverk er Husefest mikrokraftverk i Kinn kommune.

Kraftverket utnytter et fall på ca. 17 meter fra innsjøen Litlevatn og produserer strøm til ca. 30 husstander (0,6 GWh årlig produksjon).

... og høyt til fjells!

Her er vi på litt tynn is, men hvis vi tar utgangspunkt i selve kraftstasjonens beliggenhet, mener vi at Iungsdalshytta kraftverk som ligger ganske nøyaktig 1100 meter over havet, er en god kandidat. Kraftverket utnytter et fall på 25 meter fra elva Fossebrekka. Kraftverket er ikke koblet på det nasjonale strømnettet og forsyner kun DNTs driftsbygninger i området med strøm (0,1 GWh årlig produksjon).

ANNONSER

Størst og minst og penest

Norges største småkraftverk (i produksjon) er Byrkjelo kraftverk i Gloppen kommune. Det utnytter et fall på 128 meter i fra Myklebustdalselva og produserer strøm til omtrent 2350 husstander (47 GWh).

... er et mikrokraftverk, selvsagt, og det er skarp konkurranse mellom flere:

Dersom Bergbekken kraftverk i Molde kommune, som Dagbladet omtalte i en reportasje i 2011, fortsatt er i drift, er vi ganske sikre på at det stikker av med seieren. Kraftverket er omtalt som et "hobbyprosjekt", plassert i en privat hage og det utnytter et lite bekkefall på 18 meter. Det lager bare strøm til å dekke inn en liten del av forbruket til én enebolig (0,003 GWh)

Ellers er Tore Holmen kraftverk på Hamarøy (0,017 GWh), Røssåga mikrokraftverk i Hemnes (0,015 GWh) og Strand I Kraftverk i Hjartdal (0,014 GWh) også små nok til at vi kan nevne dem her.


... Ikke helt lett å si, egentlig. Men her har vi samlet noen gode kandidater.

... Vi kan jo selvsagt ikke svare på sånt!

(Men du kan jo prøve å spørre Arkitekturopprøret)

... og navnet skjemmer vel ingen?

Vi noterer oss i hvert fall at det finnes et småkraftverk i Lyngen som heter Rottenvik kraftverk. Navnet til side, så gjør det en flott jobb og produserer strøm til ca. 1000 husstander.

Og så har vi jo Helveteskraft Kraftverk, da. Det ligger i Kongsberg kommune, utnytter et fall på rundt 20 meter og produserer strøm tilsvarende en 2-3 husstanders strømforbruk (0,06 GWh). 

Når det gjelder produksjon ligger det i skarp konkurranse med Nåden kraftverk som (selvsagt!) er å finne i Rogaland, nærmere bestemt i Stavanger kommune.

Her kan vi nevne Dragefossen kraftverk, i Saltdal kommune, som kanskje ikke fremstår fullt så pompøst som navnet skulle tilsi. Men bra produksjon, allikevel: 7,5 GWh gir strøm til ca. 375 husstander. 

Pålsbu kraftverk, i Nore og Uvdal, kan også slite med å innfri forventningene fra de som kommer på besøk. Sist gang vi besøkte ei bu så var den i hvert fall langt mindre enn dette ... Til gjengjeld blir kraftproduksjonen stor: Pålsbu kraftverk produserer mer enn 20 GWh i året og kan dekke strømforbruket til mer enn 1000 husstander.  

Småkraft har lavest arealforbruk

Andre navn vi noterer oss ...

Flittig kraftverk ligger i Skien kommune. Det utnytter et fall på 148 meter og produserer strøm til ca. 1500 husstander (31 GWh).

Ganske flittig, det.

Joda. De finnes alle sammen.

Og sammen bidrar de med strøm til ca. 900 husstander (18 GWh).

Tro det eller ei, men ingen av disse ligger i Finland.

De er å finne i Sirdal (Kuli), Ål (Kulu) og Kinn kommune (Kupe). Sammen bidrar de med strøm til ca. 2250 husstander (45 GWh).

... er det faktisk tre av:

Fossekallen kraftverk i Gloppen kommune

Fossekallen kraftverk på Moi

Fossekallen kraftverk i Bremanger

De er nokså små kraftverk alle tre, men det blir da litt strøm ut av disse også, når man legger dem sammen: Ca 2 GWh og strøm til 100 husstander.

 

... er trolig det eneste småkraftverket i Norge som er oppkalt etter en forfatter (Mikkel Fønhus 1894 - 1973).

Dette kraftverket ligger øverst i Vassfaret Sør-Aurdal kommune. Det utnytter et fall på 355 meter i Begnavassdraget og produserer strøm til ca. 125 husstander (2,5 GWh).
 

... er det fem av:

Čábardasjohka kraftverk i Kautokeino kommune (3,5 GWh)

Muoidejohka kraftverk i Beiarn kommune (11,1 GWh)

Lassajavrre kraftverk i Kvænangen kommune (31,3 GWh)

Luostejok kraftverk i Porsanger kommune (11,5 GWh)

Sikkajokk kraftverk i Nordreisa kommune (8,3 GWh)

Sammen bidrar dem med strøm til ca. 3200 husstander.

... finnes det nærmere 50 eksempler på i norske småkraftverk.

Utnyttelsen av kreftene som finnes i elva går mange hundre år tilbake i tid og før vi fikk elektrisitet ble vannet brukt til å dreie kvernsteiner som kunne male korn og liknende. Fra 1200-tallet dukket det også opp sagbruk langs mange elver, der saga ble dratt rundt med vannkraft.

Mange av stedene der det i dag produseres strøm bygges det videre på disse tradisjonene og derfor er det mange småkraftverk som har ordet 'sag', 'kvern' eller 'kvenn' i navnet.

Bevaringsverdige småkraftverk

... som fortsatt er i drift er Frtizøe Kraftverk fra 1901. Det ligger i Larvik og produserer strøm til ca. 650 husstander (13 GWh)

AGDER:

Langerak kraftverk (7 GWh)


AKERSHUS:


Kistefoss 1 (10 GWh)

Kistefoss 2 (25 GWh)


BUSKERUD:

Hakavik kraftverk (21 GWh)


FINNMARK:

Kobbholm kraftverk (16 GWh)

Øvre Porsa kraftverk (11 GWh)


OSLO:

Hammeren kraftstasjon (18 GWh)


ROGALAND:

Oltedal kraftverk (34,1 GWh)

TELEMARK:

Dalsfoss kraftverk (31 GWh)

 Tinnfoss 2 (10 GWh)


TROMS:


Corrojávrrit kraftverk (6 GWh)

Gausvik I kraftverk (16,7 GWh)

Gausvik III kraftverk (5,3 GWh)

Lassajavre kraftverk (31,3 GWh)

Sikkajokk kraftverk (8,3 GWh)


TRØNDELAG:

Kopperå I (Nedlagt drift i 1994)


VESTFOLD:

Fritzøe kraftverk (13,2 GWh)

Eidsfoss kraftverk (3.2 GWh)


VESTLAND:


Valen I (Nedlagt drift i 1956)


ØSTFOLD:

Brekke kraftverk (30 GWh)

Buer kraftverk (5,3 GWh)

Ørje kraftverk (9 GWh)

Småkraftverk som kulturminner

Finnes det småkraft i de store byene?

Oslo har ett småkraftverk innenfor sin kommunegrense. Det er Hammeren kraftstasjon, bygd i 1901.

Kraftverket utnytter et fall på 108 meter mellom Skjersjøen og Maridalsvannet og produserer strøm til omlag 900 husttander.

Kristiansand har ett småkraftverk innenfor egen kommunegrense. Det er Boen kraftverk, bygd i 1920.

Kraftverket utnyttet et fall på 12,8 meter i Tovdalselva og produserer strøm til ca. 1150 husstander.

I Stavanger finnes de to småkraftverk innenfor kommunens grenser.

Det er mikrokraftverket Nåden (mindre enn 0,1 GWh) og Rørheim Kraftverk som produserer strøm til ca. 25 husstander (0,5 GWh).

I Bergen finnes det fem småkraftverk innenfor kommunegrensen:


Arna kraftverk (7,6 GWh)

Hopsfossen kraftverk (0,4 GWh)

Osavatnet kraftverk (3,5 GWh)

Stend kraftverk (1,8 GWh)

Trengereid kraftverk (17 GWh)

Trondheim har tre småkraftverk innenfor kommunegrensa:


Løkaunet kraftverk (30 GWh)

Nedre Leirfoss kraftverk (18,4 GWh)

Øvre Leirfoss kraftverk (24 GWh)

Tromsø har to småkraftverk innenfor sine kommunegrenser:


Ritaelva kraftverk (22,6 GWh)

Saltdalelva kraftverk (10,8 GWh)

 

ANNONSER