Må inkludere småskala vannkraft

Etter valget bør velgerne bør kreve at kommunene utarbeider en klimaplaner. I følge en undersøkelse utført av NRK (http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/val_2007/1.3369283), er det et overveldende flertall blant listetoppene til kommunestyrene for å utarbeide kommunale klimaplaner. I Bergen går for eksempel KrF til valg på at Bergen skal kutte 30% av klimautslippene innen 2020. Dette må følges opp også etter valget.

Det er videre viktig at tiltakene ikke bare dreier seg om pelletsovner og el-biler. I mange kommuner er småkraftpotensialet stort og slike kommuner vil kunne oppnå de største utslippskuttene. Dette skjer når ren fornybar vannkraft erstatter kull- og gasskraft. Det norske småkraftpotensialet på kort sikt tilsvarer for eksempel de to planlagte gasskraftverkene i Midt-Norge (om lag 6 TWh).

Energiplaner
Alle kommuner skal i utgangspunktet ha utarbeidet energiplaner som viser dagens og den fremtidige energibruken/behovet i kommunen. Et stikkord til nå har vært vannbåren varme i boliger og kontorbygg og andre enøktiltak. Imidlertid har ikke småskala vannkraft fått mye oppmerksomhet i slike planer til tross for at en utbygging av slik fornybar og 100% CO2 nøytral energi som nevnt vil gi de største besparelsene i CO2-utslippene i mange kommuner. Kommunenes energiplaner kan være et godt utgangspunkt for selvstendige klimaplaner.

Småkraften inn i klimaplanene
Når det nå er et mer eller mindre samlet og tverrpolitisk ønske om å utarbeide klimaplaner for å redusere utslippene av klimagasser, så bør dette følges opp med det mest effektive tiltaket, nemlig å bygge ut mer småskala vannkraft der det ligger til rette for dette. Regjeringen innfører til og med en ny støtteordning fra nyttår, og kommunen bør følge opp denne satsningen med å innta en proaktiv holdning hvor det settes av ressurser til å følge opp småkraften lokalt.

Hva kan kommunene gjøre?
Kommunen må få opp sin egen kompetanse på området. I kommuner med stort småkraftpotensialet bør kommunen vurdere å ansette en person med spesial kompetanse på området. Dernest bør kommunen få en oversikt over potensialet i sin kommune. De kommunene som har utarbeidet klimaplaner bør revidere disse, og de som ikke har utarbeidet slike planer må komme i gang snarest. NVEs ressursdatabase kan nyttes. Statens forurensingstilsyn har for øvrig gode veiledere om hvordan en klimaplan kan se ut, se: http://www.sft.no/artikkel____38910.aspx

Småkraften sparer utslippskostnader
Utslipp koster! SFT har beregnet at utslipp av CO2 koster samfunnet om lag 200 kr/tonn i forventede skader.

Et typisk småkraftverk som produserer 5 GWh/år, og som når det erstatter forurensende gasskraftverk, vil medføre en reduksjon i CO2 utslippet drøyt 1 800 tonn årlig. Dette innebærer en kostnadsbesparelse for samfunnet på om lag 370 000 kr årlig.

Hvis vi gjør det samme regnestykket for hele det norske småkraftpotensialet på 15 TWh, blir reduksjonen i utslipp hele 5 500 000 tonn CO2 årlig, og som representerer en kostnadsbesparelse på 1,1 mrd. kr årlig.

Hvis den samme småkraften erstatter kullkraft for eksempel i Danmark og Polen slik den gjorde i sommer, så vil CO2-utslippene reduseres med 12 000 000 tonn årlig, og som representerer en kostnadsreduksjon på hele 24 mrd. kr årlig!

Regjeringens 4-øring i støtte fra årsskiftet kan med andre ord synes som en svært god samfunnsøkonomisk investering for Regjeringen.