Fallrett og lokal verdiskaping

"Hver og en eier vannet utenfor jorda si, som han har hatt fra gammalt av"

Med disse ordene, nedfelt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, ble bondens rett til elva – den norske fallretten – spikret, én gang for alle. Det er grunneieren – og ingen annen – som har eierskapet til den aktiviteten og inntekten som skapes i ei elv med fall. Det finnes enda eldre henvisninger til fallretten (den aller eldste vi kjenner er hugget i Selesteien fra 1100-tallet), men Lagabøtes lov var det første lovverket som gjaldt for hele Norge. Inn i mer moderne tid er det private eierskapet videreført i Vassdragsloven fra 1887 og i annet relevant lovverk som har fulgt etterpå.

I tidligere tider gikk kraften i elva til å drive ei kvern eller et sagbruk, men i dag er det produksjon av elektrisitet som gjelder. Siden år 2000 er de aller fleste kraftverk som er bygd definert som småkraftverk.

En vanlig modell for bygging og drift har lenge vært at falleierne i ei elv går sammen og etablerer et eget selskap som bygger og drifter kraftverket. Slik har mange grunneierne sikret seg sterk kontroll over hele produksjonen, men samtidig har de tatt all økonomisk risiko og påtatt seg det fulle ansvaret for alt teknisk arbeid og vedlikehold på kraftverket.

I dag er det mer vanlig at grunneierne leier ut fallretten til en profesjonell aktør, basert på en langvarig leie-kontrakt. Samarbeidspartneren bygger kraftverket, for egen regning, og fall-eierne får en rimelig andel av inntektene som kraftverket generer. I tillegg er det vanlig at grunneierne tilbys arbeid ved kraftverket knyttet til daglig drift og tilsyn. Når avtalen går ut kan den enten forlenges eller så går kraftverket tilbake til grunneierne som hele tiden har vært i eie av selve fallretten som kraftverket baserer seg på (hjemfall). Norske grunneiere sitter i dag på privat avtalt hjemfall til kraftverk verdt 50 milliarder. 

Til sammen finnes det mer enn 7000 grunneiere som enten eier kraftverk selv, eller har deler av sin inntekter fra slikte avtaler. Mange av dem er bønder som dermed får et ekstra bein å stå på i en tid der det kan være krevende å være norsk bonde. Landets 1500 småkraftverk tilfører hvert år mer enn 700 millioner kroner til lokalsamfunnene gjennom fall-leie. I tillegg gir mange småkraftverk inntekter til kommunen de ligger i, enten gjennom eiendomsskatt eller gjennom direkte inntekter hvis kommunen selv har eierandeler i kraftverkene. 

Slik kommer småkraftverk både lokalsamfunnet og storsamfunnet til gode.

Plant 7702558

Fall-leie i kroner og øre

Ca. 6 milliarder, fordelt på 7000 grunneiere.  

Dagens avtaler med 7000 grunneiere løper videre. I tillegg vil nye grunneiere motta fall-leie til en verdi av mellom 400 millioner og 1300 millioner kroner frem mot 2040.

Hvilket beløp man ender opp på avhenger av hvilken grad politikerne våre vil satse på småkraft i årene som kommer. 

Kommunale inntekter fra småkraft

Ca. 3 milliarder kroner.

Minst 285 av Norges kommuner har et eller flere småkraftverk i sin kommune. Nesten alle kommunene har eiendomsskatt.

Gjennom eierskap (driftsinntekter) og eiendomsskatt er nye inntekter beregnet til et sted mellom 400 millioner og 1 2000 millioner kroner frem mot 2040, i tillegg til det inntektene som allerede generes.

Tallet styres av hvilken grad politikerne våre velger å satse på småkraft i årene som kommer. 

Ganske vanlig. I følge NVEs tall er 51 % av småkraftverkene eid av det offentlige.

- 11 % eies av staten (via Statkraft)
- 37 % eies av kommuner. 
- 2 % eies av fylkeskommuner.

Et par eksempler:

Røstefoss kraftverk (3 MW) og Ormhaugsfossen kraftverk (1,2 MW) eies av Røros kommune (via selskapet Ren Røros). Kommunen har dermed driftsinntekter fra disse to anleggene.

Kraftselskapet «Å Energi» eies av et 50-talls kommuner i Agder og Buskerud og eier blant annet 18 småkraftkraftverk. Overskudd fra driften fordeles på aksjonærene – altså kommunene.

ANNONSER