"Hver og en eier vannet utenfor jorda si, som han har hatt fra gammalt av"
Med disse ordene, nedfelt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, ble bondens rett til elva – den norske fallretten – spikret, én gang for alle. Det er grunneieren – og ingen annen – som har eierskapet til den aktiviteten og inntekten som skapes i ei elv med fall. Det finnes enda eldre henvisninger til fallretten (den aller eldste vi kjenner er hugget i Selesteien fra 1100-tallet), men Lagabøtes lov var det første lovverket som gjaldt for hele Norge. Inn i mer moderne tid er det private eierskapet videreført i Vassdragsloven fra 1887 og i annet relevant lovverk som har fulgt etterpå.
I tidligere tider gikk kraften i elva til å drive ei kvern eller et sagbruk, men i dag er det produksjon av elektrisitet som gjelder. Siden år 2000 er de aller fleste kraftverk som er bygd definert som småkraftverk.
En vanlig modell for bygging og drift har lenge vært at falleierne i ei elv går sammen og etablerer et eget selskap som bygger og drifter kraftverket. Slik har mange grunneierne sikret seg sterk kontroll over hele produksjonen, men samtidig har de tatt all økonomisk risiko og påtatt seg det fulle ansvaret for alt teknisk arbeid og vedlikehold på kraftverket.
I dag er det mer vanlig at grunneierne leier ut fallretten til en profesjonell aktør, basert på en langvarig leie-kontrakt. Samarbeidspartneren bygger kraftverket, for egen regning, og fall-eierne får en rimelig andel av inntektene som kraftverket generer. I tillegg er det vanlig at grunneierne tilbys arbeid ved kraftverket knyttet til daglig drift og tilsyn. Når avtalen går ut kan den enten forlenges eller så går kraftverket tilbake til grunneierne som hele tiden har vært i eie av selve fallretten som kraftverket baserer seg på (hjemfall). Norske grunneiere sitter i dag på privat avtalt hjemfall til kraftverk verdt 50 milliarder.
Til sammen finnes det mer enn 7000 grunneiere som enten eier kraftverk selv, eller har deler av sin inntekter fra slikte avtaler. Mange av dem er bønder som dermed får et ekstra bein å stå på i en tid der det kan være krevende å være norsk bonde. Landets 1500 småkraftverk tilfører hvert år mer enn 700 millioner kroner til lokalsamfunnene gjennom fall-leie. I tillegg gir mange småkraftverk inntekter til kommunen de ligger i, enten gjennom eiendomsskatt eller gjennom direkte inntekter hvis kommunen selv har eierandeler i kraftverkene.
Slik kommer småkraftverk både lokalsamfunnet og storsamfunnet til gode.
