Energibehovet øker. Småkraft kan bidra.

Nøyaktig hvor mye mer energi vi vil trenge i årene som kommer er det ingen som vet. Til dels kan det bestemmes politisk og til dels vil behovet styres av tilgjengeligheten: Finnes ikke den tilgangen på strøm og nett som en bedrift har behov for, vil bedriften enkelt og greit ikke dukke opp, eller lokalisere seg et annet sted der behovene bedre kan dekkes. 

Men én ting er allikevel sikkert: Behovet for mer fornybar energi vil øke.

For å møte en bærekraftig fremtid må både industri- og transportsektoren gjennom en storstilt elektrifisering. I tillegg krever vår bruk av teknologi i hverdagen stadig mer kraft i form av datasentre. I 2024 gikk det 1,6 TWh til slike sentre, og en rapport fra høsten 2025 peker på at dette behovet vil være det tidobbelte i 20240 (!) Summen av dette gjør at flere prognoser peker mot et kraftbehov på ca. 200 TWh i 2035 (mot dagens forbruk på 150 TWh). Selv om man ikke ser for seg noe særlig økt strømforbruk i norske husholdninger. 

Inn i dette regnestykket kan småkraften bidra! Med stor investeringsvilje, lavt konfliktnivå i lokalsamfunnene og kort byggetid er det mulig for vår næring å levere betydelige mengder ny produksjon, nokså raskt. Våre egne beregninger tilsier at nye 8 TWh fra småkraft kan realiseres de neste årene.

Den viktigste forutsetningen for at vi kan bidra er at behandlingstiden for konsesjonssøknader hos NVE går ned; i dag står køen nesten bom stille.

I forbindelse med stortingsvalgkampen 2025 sa de fleste politiske partier at de ønsker å få fart på konsesjonsbehandlingen.

Nå vil vi passe på at de leverer på sine lovnader.

Lightbulb 376924 1920

Hvor mye strøm ...

De aller minste småkraftverkene (mikrokraftverk) som f.eks. Grytåne kraftverk i Hægebostad kommune har en effekt på 10 kW og har en årsproduksjon på ca. 0,1 GWh. Det dekker det årlige strømbehovet til ca. 4 husstander. Slike kraftverk kommer aller best til nytte der man ikke har tilgang på det nasjonale strøm-nettet (off-grid produksjon)

De aller største småkraftverkene, som f.eks. Flateland kraftverk, produserer ca. 47 GWH og kan gi strøm ti nærmere 2500 husttander.

Et gjennomsnittlig småkraftverk har en årsproduksjon på ca. 10 GWh og gir strøm til omtrent 500 husstander. Dyrkolbotn kraftverk i Alver kommune kan være et godt eksempel på et gjennomsnittlig småkraftverk.

 

Det vil selvsagt variere etter hva slags forbruksvaner man har, men noen grove tall sier at ...

... gjennomsnittlig strømforbruk for en enebolig: 25 776 kWh per år.

... gjennomsnittlig strømforbruk for rekkehus: 17 090 kWh per år.

... gjennomsnittlig strømforbruk for blokkleilighet: 10 899 kWh per år.

Et gjennomsnittlig småkraftverk (10 GWh) kan dermed gi strøm til ...

... 40 eneboliger,

... 60 rekkehus,

... eller 90 leiligheter.

Et cruise-skip kan romme så mange mennesker, at det tilsvarer en liten norsk by. Strømforbruket blir derfor - ikke så overraskende - svært høyt. 

Etter ca. to timer kan et cruiseskip som ligger til havn ha brukt like mye strøm som en norsk enebolig gjør på et helt år (!) Hvis skipet ligger til havn i 24 timer kan forbruket fort være 250 000 KWh. 

Datasentre kan være store og små, men i 2024 var det ca. 50 slike sentre i Norge, alle regnet som nokså små, og de hadde til sammen et strømforbruk på 1,6 TWh.

I årene som kommer har flere større aktører vist interesse for å etablere datasentre i Norge, og det totale strømforbruket er ventet å øke dramatisk. Det er f.eks. ventet at Google sitt datasenter i Skien alene vil kreve omtrent 5 TWh med strøm når det er ferdig utbygd. 

Hydro Sunndal er Norges største kraftkunde og har et årlig strømforbruk på omtrent 6 TWh. Dette utgjør ca. 4 % av Norges totale energiforbruk (2025) og tilsvarer omtrent energiforbruket i Trondheim by. 

Flere kraftkrevende aktører fra næringslivet ønsker nå å etablere seg i Norge: Google sitt nye datasenter i Skien er f.eks. ventet å kreve ca. 7 TWh med strøm årlig når det er ferdig utbygd.

Oslo (700 000 innbyggere) bruker ca. 8,5 TWh strøm i året.

Trondheim (220 000 innbyggere) bruker ca. 2,5 TWh strøm i året. 

Noen begreper ...

Watt (W) er i fysikk måleenheten for effekt, det vil si overført energi per tidsenhet. Når tallene blir større brukes begreper som kilowatt (1000 W) og megawatt (1 000 000 W). Ulike elektriske apparater krever ulike mengder med watt for å holde det gående. Her er tre eksempler:

- En lyspære trenger konstant tilførsel av ca. 35 watt (0,035 kW)

- En støvsuger trenger konstant tilførsel av ca. 500 watt (0,5 kW)

- En kaffetrakt trenger konstant tilførsel av ca. 1200 watt (1,2 kW) 

Når man skal beregne forbruk av strøm ser man på hvor mange timer man har benyttet seg av en viss effekt. På husholdningsnivå kan det være naturlig å snakke om kilowatt-timer: En støvsuger (0,5 kW) som brukes to timer i måneden gir et forbruk på 1 kilowatt-time (forkortet kWh)

Også strømprisen beregnes etter forbruk i kilowatt-timer (kWh).

Glemmer du å slukke lyset på badet før du går på jobb, og er ute av huset i ni timer, vil det (med en strømpris på 50 øre per kWh) koste deg:

0,035 (kW) x 9 (timer) x 0,5 kroner = 15 øre.

Watt er en naturlig enhet å bruke for mindre elektriske apparater som f.eks. en lyspære (35 W) eller en enkel DAB-radio (7 W).

Kilowatt (kW) er betegnelsen man bruker når man snakker om litt større apparater. som for eksempel en oppvaskmaskin som bruker ca. 1 kW. 1 kW = 1000 watt

Megawatt (MW). Én MW er én million watt eller 1000 kW. Betegnelse som typisk kan brukes for å beskrive effekten fra et småkraftverk. Et vanlig småkraftverk, som f.eks. Dyrkolbotn kraftverk har en effekt på 2,6 MW. Når dette kraftverket går for fult kan det dermed holde 2600 oppvaskmaskiner gående.

Gigawatt (GW). 1 GW = 1000 MW, eller én milliard watt. Kan brukes til å angi effekten av virkelig store kraftverk, men brukes sjelden som et begrep på forbrukssiden.
 
Terawatt (TW) = 1 000 Gigawatt, eller én billion (tusen milliarder!) watt.
Terrawatt representerer en så stor effekt at enheten sjelden brukes i praksis. (Må ikke forveksles med den korresponderende energienheten terawatt-time (TWh) som viser til forbruk og som kan brukes f.eks. for å vise til årlig energibruk i et land eller en stor by).

ANNONSER