Her kan du får et grovt overslag på hvor mye effekt du kan få ut av fallet ditt. Det du først og fremst trenger å vite er størrelse på nedbørfeltet og gjennomsnittlig avrenning per km2. Dessuten må du vite på hvilken høydekote du skal ha inntaket og kraftstasjonen slik at du vet hvilken fallhøyde du skal utnytte.
Størrelse på nedbørfelt i km2 (målt ved inntaket) finner du i NVEs kartprogram Nevina. Let deg frem til det aktuelle vassdraget og følg trinnene som angis.
Det neste du må gjøre er å ta stilling til hvor stor slukeevne du skal ha i kraftverket ditt. Vanligvis så bruker en det dobbelte av middelvannføringen, altså 200%, men her kan du velge selv. Er prosjektet planlagt i et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, bør du velge en langt lavere slukeevne, om lag 30%.
Å finne ut hvor stor årsproduksjon du kan oppnå vil være avhengig av lokale avrennings-forhold, og vi har derfor ingen "standard-formel» for en slik beregning. Til det er det for store variasjoner for at du kan få et pålitelig tall, uten dypere beregninger. Du kan likevel få et brukbart estimat dersom du multipliserer effekten i kraftverket med årlig brukstid, (nyttbart års-tilsig i m3 dividert med kraftverkets slukeevne i m3).
Et konservativt anslag på antall brukstimer for et slikt kraftverk vil være 3500 timer. Har du da et kraftverk med effekt på 100 kW så kan du anta en årlig produksjon på 100 kW * 3500 timer = 350 000 kWh.
NB! Dersom kraftverket er planlagt i et verna vassdrag vil du ha en vesentlig større brukstid på grunn av lavere slukeevne i kraftverket. Har du regnet en slukeevne på 30% av middelvannføringen så kan du bruke 6000 timer for å få et konservativt anslag.
