Hva er småkraft?

Her finner du en nokså omfattende oversikt over hva småkraft er og bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla. bla.

For de aller mest interesserte har vi laget en egen side der vi dykker dypere ned i tekniske og økonomiske spørsmål knyttet til vannkraft.

- Kort om vannkraft, småkraft, strøm og energi

"Storkraftverk", "Småkraftverk", "Minikraftverk" og "Mikrokraftverk"

Småkraft og eierskap

Har jeg et kraftpotensial på min eiendom?

Hva er vannkraft?

Vannkraft er produksjon av elektrisk energi ved hjelp av rennende vann. Når vannet beveger seg fra et høyere til et lavere nivå, har det potensiell energi. Denne energien utnyttes i en turbin som driver en generator. Turbinen omdanner vannets bevegelsesenergi til rotasjonsenergi, mens generatoren omdanner dette videre til strøm. Vannkraft har vært i bruk i mer enn 100 år og står for omtrent 90 % av Norges elektrisitetsproduksjon.

Et vannkraftverk består vanligvis av inntak, rørgate, turbin, generator og transformator. Inntaket leder vannet inn i rørgaten som går ned til kraftstasjonen. Rørgaten kan være gravd ned, støpt i tunnel eller lagt på bakken. Vannet får fart og trykk, og når det treffer turbinhjulene, begynner de å rotere. Rotasjonen overføres til en generator som produserer elektrisitet.

Viktige begrep innen strøm:

Sagt litt forenklet, så er Volt (V) et mål på spenning – kraften som driver strømmen. Ampere (A) måler strøm – mengden elektroner som flyter. Dersom man benytter vann som en analogi, er antall Volt vanntrykket og antall Ampere mengde vann. Man kan tenke seg at mye vann med lite trykk kan ha akkurat den samme energimengden som lite vann med mye trykk. Når man ganger antall volt med antall ampere får man effekt som måles i watt.

Antall Watt= antall volt* antall ampere

En mobillader bruker ca. 40 W og en panelovn bruker ca. 1000W.  Watt er en liten enhet, så forbrukere er mer vant til å forholde seg til kilowatt (kW) der 1 kW= 1000W. Innen vannkraft brukes det ofte MegaWatt (MW), der 1 MW = 1000 kW = 1.000.000 W.

For å vite mengde strøm, må man også vite hvor lang tid man har brukt eller produsert en gitt effekt. Dersom du bruker 2 watt strøm i 3 time, har du brukt 6 watt-timer som forkortes wh.  Dersom en panelovn på 1000W = 1kW står på hele året, får man et strømforbruk på 1kW*24 timer*365 dager= 8760 kWh. En vanlig husholdning bruker i underkant av 20.000 kWh/år

Når man ser på årsproduksjon av vannkraft, trenger vi enda større enheter:
1 TerraWattTime (TWh)= 1000 GigaWattTimer (GWh)= 1.000.000 MegaWattTimer (MWh)= 1.000.000.000 kWh = 1.000.000.000.000 Wh

Norge produserer i sum ca. 140 TWh vannkraft/år. Produksjon fra et typisk småkraftverk er vannkraftverk produserer typisk 8-10 GWh, men det er store variasjoner. I sum produserer norske småkraftverk ca. 12 TWh som tilsvarer 8-9% av Norges strømforbruk. Et realistisk tall er at det er et realiserbart uutnyttet potensial på ytterligere 4 TWh.

Et siste begrep som bør nevnes er forskjellen på MegaWatt og MegaVoltAmpere. Begge er mål på effekt, men MW (MegaWatt) måler aktiv elektrisk effekt, altså den som omsettes til nyttig energi. MVA (MegaVoltAmpere) måler tilsynelatende effekt, som også inkluderer reaktiv effekt (strøm og spenning som er i utakt). Generatorer og transformatorer oppgis gjerne i MVA fordi de må håndtere både aktiv og reaktiv effekt.  Forskjellen mellom MVA og MW er normalt ikke så stor og ikke så viktig å forstå 100% i denne sammenhengen, men det nevnes siden begge begrep brukes i teksten under.

Mikrokraft, minikraft, småkraft og storkraft: Hva er forskjellen?

Kraftverk klassifiseres etter installert ytelse målt i MVA (MegaVoltAmpere), som beskriver generatorens maksimale kapasitet.

• Mikrokraftverk: opptil 0,1 MVA (100 kVA)
• Minikraftverk: 0,1–1 MVA
• Småkraftverk: 1–10 MVA
• Storkraftverk: over 10 MVA

Småkraftforeninga er en interesseorganisasjon for de tre førstnevnte gruppene og jobber ikke med storkraft/storkraftverk.

Eierskap til vannkraften

Fallrett er retten til å utnytte vannfallets energi til kraftproduksjon.

Kraftverk over 10 MVA eies typisk av fylker og kommuner. Mange av disse er store kraftverk med store reguleringsmagasiner som produserer flere hundre GWh. Fallretten til disse kraftverkene ble i stor grad ekspropriert eller solgt på 50- og 60-tallet. Disse skattene betaler en ekstraskatt «Grunnrenteskatt» til staten.

I alle vassdrag der fallretten ikke er blitt ekspropriert eller solgt, eies den av grunneieren Dette gjelder de fleste kraftverk under 10 MVA. Mange småkraftverk er etablert enten av enkeltbønder som har bygd eget anlegg, eller av flere grunneiere som har gått sammen i et samarbeid eller sameie. Andre steder står et profesjonelt utbyggerfirma for bygging og drift.

Småkraftverk betaler ikke statlig grunnrenteskatt, men fallrettsleie fungerer som en lokal form for grunnrente, der en del av overskuddet blir igjen hos grunneierne. Dette gir langsiktig verdiskaping i distriktene og bidrar til aktiv forvaltning av lokale naturressurser. Etter endt leieperiode overføres ofte kraftverket til fallretteierne, slik at verdiene på sikt blir værende i bygda. Se eget kapittel om eierskap og skatt for detaljer.

Uregulert kraft og vannkraftens betydning i det grønne skiftet

Uten lagring må strøm brukes i samme øyeblikk som den produseres. Produksjon = forbruk hvert eneste sekund. Dersom energien kommer fra regulert vannkraft, atomkraft eller gasskraft er dette relativt enkelt.

For å kunne få et grønt skifte, må en større del av energien komme fra fornybare kilder. De billigste er vannkraft, solkraft og vindkraft. Problemet er at denne kraften ofte er uregulert. Når det regner for lite, det er for lite sol eller at det blåser for lite er vi avhengige av strøm fra andre kilder -ofte kull- eller gasskraftverk. For å unngå dette, installerer mange solkraftverk og vindkraftverk store batteripakker i anleggene sine for å stabilisere strømproduksjonen

De norske vannkraftmagasinene lagrer ca. 80 TWh. med strøm når de er fulle. Dersom disse magasinene kunne brukes som erstatning for batterier i vind- og solkraftverk, ville dette tilsvare 1000 millioner tonn med battericontainere, som tilsvarer 125 kg batteri/menneske på jordkloden. Dersom vi regner på mengde sprengt fjell etc. er tallet 30-40 ganger høyere. En utnyttelse av norske vannkraftmagasin slik at de primært ble brukt til å stabilisere fornybar strømproduksjon ville med andre ord gi enorme miljøbesparelser.

En full utnyttelse av magasinene på denne måten er ikke realistisk, men det bør være en klar målsetning av magasinene i størst mulig grad benyttes som «batterier» for uregulert kraftproduksjon fremfor at man gjør enorme naturinngrep for å lage kjemiske batterier med begrenset levetid. En slik utnyttelse av magasinene krever enten at uregulert kraft bygges nær vannkraftmagasinene, eller at man bygger et langt sterkere høyspentnett.

Miljøaspektet til småkraft

Småkraftverk er blant de mest miljøvennlige energikildene vi har. De utnytter lokale vannressurser uten store naturinngrep og leverer ren, fornybar energi som reduserer behovet for fossil kraftproduksjon. Moderne småkraft er i dag konstruert med langt strengere miljøkrav og tekniske løsninger enn tidligere generasjoner av vannkraftanlegg, og kombinerer effektiv energiproduksjon med hensyn til fisk, natur og landskap.

Kravene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sikrer at nye småkraftverk planlegges og bygges med høy miljøstandard. Et sentralt tiltak er inntaksristen, som skal ha riktig helning og spalteåpning slik at fisk ikke trekkes inn mot turbinen. Mange anlegg har også fiskeavleder som sørger for at smolt og større fisk kan komme seg ned på en trygg måte, samt laksetrapp, som sikrer at fisk kan komme seg opp og forbi kraftverket. I tillegg stilles det krav til minstevannføring og forbislippventil, slik at elva alltid har vann, også når produksjonen er stanset. Dette bevarer biologisk mangfold, vannkvalitet og det visuelle inntrykket av vassdraget.

Moderne småkraftverk bygges dessuten med nedgravde rørgater, terrengtilpasning og lokal stein- og torvdekke som gjør at anlegget glir naturlig inn i landskapet. Kraftstasjonene plasseres i bygg med lokal byggeskikk. Resultatet er at mange småkraftverk knapt er synlige i terrenget.

Eldre anlegg, som ble bygget før dagens miljøkrav, mangler ofte slike tilpasninger. Det er gjerne disse som omtales negativt i mediene når småkraft blir kritisert. De nyere kraftverkene representerer derimot en ny generasjon med høy miljøstandard, digital overvåking og automatisk regulering av vannføring og drift. Mange småkraftverk drives i dag helautomatisk og fjernstyres, slik at både produksjon og miljøtiltak kontinuerlig overvåkes.

Småkraft har dermed utviklet seg fra enkel utnyttelse av vannfall til moderne og bærekraftig kraftproduksjon. Den kombinerer lokal verdiskaping med strenge miljøkrav og er et viktig bidrag til det grønne skiftet. Når småkraft planlegges riktig, bygger den bro mellom energibehov og naturvern – og viser at fornybar energi kan produseres i harmoni med miljøet.

Småkraftverk er blant de mest miljøvennlige energikildene vi har. De utnytter lokale vannressurser uten store naturinngrep og leverer ren, fornybar energi som reduserer behovet for fossil kraftproduksjon. Moderne småkraft er i dag konstruert med langt strengere miljøkrav og tekniske løsninger enn tidligere generasjoner av vannkraftanlegg, og kombinerer effektiv energiproduksjon med hensyn til fisk, natur og landskap.

Kravene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sikrer at nye småkraftverk planlegges og bygges med høy miljøstandard. Et sentralt tiltak er inntaksristen, som skal ha riktig helning og spalteåpning slik at fisk ikke trekkes inn mot turbinen. Mange anlegg har også fiskeavleder som sørger for at smolt og større fisk kan komme seg ned på en trygg måte, samt laksetrapp, som sikrer at fisk kan komme seg opp og forbi kraftverket. I tillegg stilles det krav til minstevannføring og forbislippventil, slik at elva alltid har vann, også når produksjonen er stanset. Dette bevarer biologisk mangfold, vannkvalitet og det visuelle inntrykket av vassdraget.

Moderne småkraftverk bygges dessuten med nedgravde rørgater, terrengtilpasning og lokal stein- og torvdekke som gjør at anlegget glir naturlig inn i landskapet. Kraftstasjonene plasseres i bygg med lokal byggeskikk. Resultatet er at mange småkraftverk knapt er synlige i terrenget.

Eldre anlegg, som ble bygget før dagens miljøkrav, mangler ofte slike tilpasninger. Det er gjerne disse som omtales negativt i mediene når småkraft blir kritisert. De nyere kraftverkene representerer derimot en ny generasjon med høy miljøstandard, digital overvåking og automatisk regulering av vannføring og drift. Mange småkraftverk drives i dag helautomatisk og fjernstyres, slik at både produksjon og miljøtiltak kontinuerlig overvåkes.

Småkraft har dermed utviklet seg fra enkel utnyttelse av vannfall til moderne og bærekraftig kraftproduksjon. Den kombinerer lokal verdiskaping med strenge miljøkrav og er et viktig bidrag til det grønne skiftet. Når småkraft planlegges riktig, bygger den bro mellom energibehov og naturvern – og viser at fornybar energi kan produseres i harmoni med miljøet.

Hvem eier rettighetene til vannkraft?

Rettighetene til vannkraft springer ut av en av en runestein fra 11100-tallet. Selesteinen sto i tidligere tider ved Figgjoelva på Jæren i Rogaland. Steinen måler ca 152 cm i lengde og er nå å finne på Arkeologisk museum i Stavanger.

Navnet kommer av at steinen tilhørte den nærliggende gården Sele og omtaler hvordan retten til elva – enten det var snakk om fiske, kvern eller vannkraft – var knyttet til denne gården.

Selesteinen er den første kjente skriftlige henvisningen som omtaler privat eierskap til elver i Norge. Senere er retten stadfestet i Magnus Lagsbøtes Landslov fra 1274 og en rekke andre lover, noe som blant annet har lagt grunnlaget for den norske småkraftnæringen

 Den symboliserer et grunnleggende prinsipp i norsk rett: den som eier grunnen, eier også vannfallet på grunnen. Fallretten er dermed ikke en moderne politisk konstruksjon – den er en del av den eldste kjente eiendomsretten i landet, og den følger gården som en varig og uavhendelig del av eiendommen, på linje med jord, skog og jaktrett.

Da utbyggingen av store vannkraftverk skjøt fart på 1950- og 1960-tallet, var det statlige selskaper og regionale kraftverk som stod for utbyggingen. De trengte tilgang til store fallhøyder og vassdrag, og fallrettene ble da kjøpt, innløst eller ekspropriert fra grunneierne. Dette sikret staten de rettighetene de trengte for å bygge den den nasjonale vannkraften som fortsatt utgjør nesten 90% av Norges strømproduksjon.

Selv om utbyggingen av store vannkraftverk på 1950- og 1960-tallet var avgjørende for å bygge opp Norges energiforsyning, innebar prosessen en klar økonomisk asymmetri sett med dagens øyne. Fallrettene ble på den tiden kjøpt eller ekspropriert for beløp som var små etter moderne målestokk, og ble basert på naturhestekrefter og naturinngrep fremfor fallets økonomiske verdi.

Utbygging av små vannkraftressurser endret seg kraftig rundt år 2000. Teknologien for mindre kraftverk ble bedre, og nye aktører kom inn i markedet. Plutselig kunne fallretter som ikke allerede var blitt solgt eller ekspropriert av staten, gi økonomisk grunnlag for småkraftverk. Det ble det vanlig at grunneiere leide ut fallrett til profesjonelle utbyggere, ofte gjennom 40–60 års leieavtaler. Dette gjorde det mulig for grunneiere å ta del i verdiskapingen uten å gi fra seg eiendomsretten. Flere valgte også å bygge selv, alene eller i samarbeid med naboer.

Denne utviklingen har i stor grad flyttet verdiene tilbake til landsbygda. Fallretten – en urkilde i norsk eiendomsrett – har igjen blitt en viktig del av gårdsdriften mange steder. Når leieperioden utløper, tilbakeføres kraftverket vanligvis til grunneieren til bokført verdi. Dermed blir verdiskapingen langsiktig, lokal og knyttet til gården selv.

I dag er kombinasjonen av moderne småkraft, strenge miljøkrav og lokal eiendomsrett et bærekraftig system i norsk energiproduksjon. Fallretten er fortsatt lensmannsrettens gamle grunnregel: vannfallet tilhører den som eier grunnen. Den historiske Selesteinen viser at dette prinsippet har stått seg i over tusen år – og at det fortsatt legger grunnlaget for lokal forvaltning, lokal verdiskaping og en fornybar energifremtid.

Den store forskjellen mellom historisk kompensasjon på 50- og 60-tallet og dagens verdipotensial skaper en situasjon som kan oppleves som skjev: Engangserstatningen som ble gitt da fallet ble ekspropriert er ofte mindre enn grunneieren ville motta årlig med en «moderne avtale» Nå som de store kraftverkene er nedbetalt og mange skal gjennomgå revisjon av konsesjonsvilkår, kunne det kanskje være på sin plass at eiendommer som fikk fratatt verdiene sine på 60-tallet blir gitt en liten årlig kompensasjon i form av fallrettsleie.

Småkraftens økonomiske betydning

Siden år 2000 har småkraft blitt en av de viktigste veksthistoriene i norsk kraftsystem. Ifølge en THEMA-rapport fra 2025 (se under) er det bygget ut 8 TWh ny småkraft i perioden 2000–2024 – nesten like mye som ny stor vannkraft, og halvparten av all ny vindkraft i samme periode. Det gjør småkraft til en sentral del av norsk energiforsyning: ved inngangen til 2025 produserte småkraftverkene 12 TWh, tilsvarende 8 % av norsk kraftproduksjon og strømforbruket til rundt 740 000 husholdninger. Utbyggingen etter 2000 representerer dermed et betydelig bidrag til å dekke Norges økende behov for regulerbar og fornybar energi.

Småkraft har samtidig hatt stor økonomisk betydning for distrikts-Norge. Rapporten viser at småkraftverk har kjøpt varer og tjenester for 40 milliarder kroner siden 2000, hvorav 23 milliarder har gått til lokale leverandører. I samme periode har utbygging, drift og reinvesteringer skapt 35 milliarder kroner i nasjonal verdiskaping og 20 600 årsverk, hvor nesten halvparten av ringvirkningene har skjedd i de regionene hvor kraftverkene er bygget. Dette er verdiskaping som i stor grad oppstår i små kommuner som ellers har få vekstimpulser.

For grunneiere har småkraft gitt en ny og stabil inntektskilde. Fallen leies normalt ut gjennom falleieavtaler, og småkraftverkene har siden 2000 utbetalt nesten 7 milliarder kroner i falleie til grunneiere. I tillegg kommer verdien av privat hjemfall, som sikrer at fallretten og kraftverket tilbakeføres til grunneieren etter 40–60 år. THEMA anslår denne verdien til over 40 milliarder kroner ved overtakelse, med en nåverdi på nesten 4 milliarder kroner i 2025. Utbyggingen siden 2000 innebærer derfor at store langsiktige verdier blir værende hos lokale eiere.

Småkraft har også systemeffekter. Rapportens markedsanalyse viser at dagens småkraft reduserer norske kraftpriser med 2,6 øre/kWh, og at videre utbygging kan gi ytterligere prisdempende effekt mot 2040. I tillegg reduserer mer småkraft utslipp i det europeiske kraftmarkedet ved å fortrenge fossil kraft.

Samlet viser rapporten at småkraft siden 2000 har vært en viktig del av det norske grønne skiftet, samtidig som den har bygget lokale arbeidsplasser, inntekter og eierskap i hele landet. Utbyggingen har styrket norsk kraftbalanse, støttet lokale næringsmiljøer og gitt grunneiere en rettferdig andel av verdiskapingen – alt basert på et ressursgrunnlag som er lokalt forankret og lokalt eid.

Skatt på vannkraft

Vannkraftverk i Norge omfattes av et særskilt skattesystem som består av flere parallelle skatte- og avgiftskomponenter. 

Grunnrenteskatt gjelder kraftverk over 10 MVA installert effekt. Skatten skal i prinsippet fange opp den ekstraordinære avkastningen som store, regulerbare vannkraftverk kan hente fordi de har magasiner og kan produsere strøm når prisene er høyest. Slike verk har lav marginalkostnad, høy reguleringsevne og stor verdi for kraftsystemet. Kraftverkene eies nesten utelukkende av det offentlige i form av kommuner og fylkeskommuner. Skatten er derfor en overføring fra kommune/fylkeskommune til stat for at de store inntektene kraftverkene genererer ikke skal skape for stor økonomisk forskjell mellom vannkraftkommuner og de som ikke har vannkraft.

Naturressursskatt
Naturressursskatt gjelder kraftverk over 10 MVA og er en produksjonsbasert skatt som beregnes i øre per kWh av faktisk årsproduksjon. Hensikten er å kompensere lokalsamfunn for at de stiller naturressurser til disposisjon for kraftproduksjon. Skatten går til kommunen og til fylkeskommunen

Konsesjonskraft
Konsesjonskraft betales av kraftverk med store reguleringsmagasiner. Dette er en ordning hvor vertskommuner og fylker får rett til å kjøpe en andel av kraftproduksjonen fra større vannkraftverk til selvkostpris (lav regulert pris) som kompensasjon for naturinngrepet. Kommunen kan bruke kraften selv (f.eks. i bygg og anlegg) eller videreselge den til markedspris og beholde differansen. Pris for konsesjonskraft blir i media ofte feilaktig brukt som et mål for hva vannkraft koster. Dette er feil. Et nedbetalt kraftverk har utgifter i denne størrelsesorden, men ønsker man å bygge ny fornybar energi, kreves det inntekter/kWh på mange ganger dette.  

Eiendomsskatt betales av alle vannkraftverk. Skatten er regressiv: jo dyrere et kraftverk er å bygge, desto høyere blir skattegrunnlaget – selv om to kraftverk produserer samme mengde strøm. Dermed får småkraftverk med høy utbyggingskostnad per kWh en uforholdsmessig høy eiendomsskatt sammenlignet med store vannkraftverk med lave enhetskostnader. I tillegg betaler alle vannkraftverk naturressursskatt basert på produksjonen, mens kommuner og fylker mottar konsesjonskraft som kompensasjon for inngrep i natur og lokalsamfunn.

Grunnrenteskatt og småkraft: Hvorfor 10 MVA-grensen fungerer, og hvorfor en nedsatt grense vil knekke næringen

Staten har ved flere anledninger foreslått å senke grensen for grunnrenteskatt fra 10 MVA til 1,5 MVA, sist i oktober 2025. En slik endring vil være katastrofal for små vannkraftverk.

Forslaget om å senke innslagspunktet til 1,5 MVA innebærer en drastisk endring i økonomien for småkraftverk. Den foreslåtte modellen gir en effektiv beskatning på 57,7 % av nettoinntekt, men uten fradrag for de to største kostnadene i småkraft: fallrettsleie til grunneiere og faktiske lånerenter. I praksis blir det umulig å betjene gjeld, og nesten alle småkraftverk får negativ kontantstrøm ved normale kraftpriser. I tillegg til at mange eksisterende kraftverk vil gå konkurs, vil man også gå glipp av mange fremtidige kraftverk.

Fallretten er grunneierens eiendom og det er prinsipielt galt å belaste grunneier med grunnrenteskatt på egen eiendom. Grunnrenteskatt på privat fallrett blir tilsvarende som om staten skulle pålegge grunnrenteskatt på skogbruk eller på avlingene som bonden tar opp av åkeren. Der man har en profesjonell utbygger som inngår langsiktig avtale med grunneier, betales det allerede «Grunnrenteskatt i form av fallrettsleie til grunneieren»

Argumentet om at småkraftverk bygges «bevisst nedskalert» for å unngå grunnrenteskatt er tilbakevist i bransjedata: kun en håndfull prosjekter er noen gang justert for skatteformål, og NVEs konsesjonsregime fanger uansett opp slike tilpasninger ved å kreve høy ressursutnyttelse.

For distriktene er konsekvensene alvorlige. Småkraftverk er i dag en av de viktigste kildene til lokal verdiskaping gjennom falleie, entreprenørtjenester, lokale driftsavtaler og eiendomsskatt. Med grunnrenteskatt fra 1,5 MVA flyttes verdiskaping fra distriktene til staten, samtidig som nyinvesteringer stopper opp.

Konklusjonen er tydelig: 10 MVA-grensen fungerer etter hensikten, og nedskalering er et marginalt fenomen uten betydning. En grense på 1,5 MVA vil derimot fjerne lønnsomheten i småkraft, stanse utbygging og ramme distriktsøkonomien. Ut fra at en slik endring bil være tilbakevirkende, gjør det også at Norge fremstår som et land med høy politisk risiko for investorer.

Har jeg et vannkraftpotensial på min eiendom?

Mange norske eiendommer har bekker eller elver som potensielt kan gi grunnlag for et vannkraftverk. For å vurdere muligheten må du kjenne tre nøkkeltall: fallhøyde, vannføring og virkningsgrad.

Fallhøyde

Fallhøyden er høydeforskjellen mellom vanninntaket og turbinen. Den måles i meter. Dersom man dobler høyden, dobles energimengden. Fallhøyde kan måles med topografisk kart, GPS, laser, eller ved hjelp av digitale tjenester som NVE Atlas. På nettsiden Høydedata kan du måle nøyaktige høyder og lage lengdeprofiler som vil gi deg et godt grunnlag for å vurdere fallhøyde.

Vannføring

Vannføring (Q) er hvor mye vann som renner i bekken per sekund, målt i kubikkmeter per sekund (m³/s). Den varierer gjennom året, og derfor brukes ofte middelvannføring fra NVE sine hydrologiske databaser. Et lite anlegg kan ha Q = 0,1–1,0 m³/s, mens større småkraftverk kan bruke 2–10 m³/s. På nettsiden NEVINA kan du klikke på din elv og få beregnet nedslagsfelt, mengde vann i elven samt størrelse på flommer.

Effekt og produksjon

I en perfekt verden vil du kunne regne ut vannkraftproduksjonen med å kun ta hensyn til tyngdekraft, høydeforskjell og vannmengde, men i virkeligheten er det flere andre ting du må ta hensyn til

Flomtap. Hvor stor andel av vannet vil gå gjennom kraftverket? De fleste elver varierer fra flom til nesten tørr gjennom året. Vannkraftverket vil typisk bygges til å kunne lage strøm av den dobbelt gjennomsnittlig vannføring. Dette gjør at kraftverket i deler av året står stille fordi det er for lite vann, eller at vann renner forbi kraftverket (flomtap). Dersom du har mulighet til å bygge et magasin, vil du kunne tilpasse vannføringen slik at du får mindre flomtap.

Virkningsgrad. Deler av energien forsvinner i alle ledd

·       Tapt energi i rørgaten (større diameter på rørgate gir mindre tap)

·       Tap i turbin (ikke all energi i vannet blir omgjort til bevegelsesenergi i turbinen)

·       Tap i generatoren (ikke all bevegelsesenergi blir omgjort til strøm)

·       Tap i transformatoren etc.

I tillegg påvirker vannets tetthet produksjonen. Effekten som produseres fra et vannkraftverk avhenger med andre ord av vannføring (Q), fallhøyde (H) og virkningsgrad (η). Formelen er P = η × ρ × g × Q × H, der ρ er vannets tetthet (1000 kg/m³) og g er tyngdeakselerasjonen (9,81 m/s²). Eksempel: En bekk med 0,5 m³/s vannføring og 100 m fallhøyde gir en effekt på omtrent 417 kW ved 85 % virkningsgrad.

Denne enkle kalkulatoren gir deg et inntrykk av hvor mye din elv vil kunne produsere.

Lønnsomhet

 Det er ikke mulig å si noe om lønnsomhet basert kun på potensiale, men NVE har laget en rekke veiledere som vil hjelpe deg med oppdaterte kostnader på det meste. I tillegg må du finne ut kostnaden med å koble kraftverket til høyspentnettet.

NVE har laget en digital kartlegging av ulike vannkraftpotensialer i Norge. Her kan du se om din elv er beregnet. Du får da opp både estimert strømproduksjon og utbyggingskostnad. Gå inn på NVE Atlas og velg vannkraft/småkraft digital potensial.

NB: Dette er en veldig grov beregning og tar ikke hensyn til en rekke faktorer. Du kan IKKE stole på tallene uten å kvalitetssikre. For å skaffe deg oversikt om din elv har et økonomisk potensial, må det legges ned en god del timer i å skaffe seg oversikt over realitetene. NVE sine veiledere er en god hjelp, men du bør også innhente kompetanse fra fagfolk. 

Hvordan søke om tillatelse til å bygge et vannkraftverk

For å kunne bygge et vannkraftverk, må du ha tillatelse fra staten. En slik tillatelse kalles konsesjon. Små vannkraftverk kan søke om konsesjonsfritak. Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) behandler konsesjonssøknader. Konsesjonsfrie kraftverk behandles av kommunen

Før du sender konsesjonssøknad

Avklar fallrett og grunneierrett. Gjør en grundig forstudie som viser vannføring (Q), fallhøyde (H), årsproduksjon, vannvei, turbinvalg, nettilknytning og kost/nytte. Sjekk verna vassdrag, naturmangfold, fisk, kulturminner og minstevannføring. Beregn lønnsomhet før innsending – små endringer i Q, H eller nettkostnader kan avgjøre om prosjektet er lønnsomt. Du bør også gjøre en vurdering av konsesjonsrisiko. En konsesjonsprosess koster en del penger, så du bør få hjelp til å vurdere om prosjektet ditt har en høy eller lav sannsynlighet til å få konsesjon. 

Å søke konsesjon og bygge et vannkraftverk er kostnadskrevende og krever kompetanse. Man bør derfor tenke seg godt om hvorvidt man ønsker å ta denne risiko eller om man ønsker å inngå avtale med en profesjonell utbygger. Det er en rekke firma som påtar seg all økonomisk risiko og står for utbyggingen der grunneier får fallrettsleie som kompensasjon. Det anbefales å bruke profesjonell hjelp i kontraktsforhandlingene.  

Anlegg under 1 MVA:

Kraftverk under 1 MVA kan søke om konsesjonsfritak. Søknaden sendes til NVE, som vurderer om tiltaket kan unntas konsesjonsplikt. Det må dokumenteres at anlegget er lite, teknisk enkelt og miljømessig skånsomt.

Søknaden om konsesjonsfritak må inneholde: prosjektbeskrivelse, kart og tegninger, beregning av vannføring, fallhøyde og årsproduksjon, forslag til minstevannføring, miljøvurdering (natur, fisk, landskap, kulturminner), massedisponering, adkomst, nettilknytning, drifts- og vedlikeholdsplan, og dokumentasjon av fallrett.

Dersom NVE gir fritak, behandles prosjektet videre av kommunen etter plan- og bygningsloven. Dette inkluderer reguleringsplan, dispensasjon og byggesøknad. Samtidig må tilknytningsavtale inngås med nettselskapet. Typisk saksbehandlingstid er 3–9 måneder hos NVE og 3–12 måneder i kommunen.

Anlegg over 1 MVA eller med større miljøpåvirkning

For kraftverk over 1 MVA eller kraftverk med vesentlig miljøpåvirkning kreves konsesjon etter vannressursloven. Søknaden sendes til NVE, som legger den ut til offentlig høring. Høringsinstanser er kommune, Statsforvalter, fylkeskommune, Sametinget, grunneiere og naboer.

Konsesjonssøknaden (KS) skal inneholde: sammendrag, opplysninger om tiltakshaver, hydrologiske data og tilsig, teknisk plan (inntak, vannvei, kraftstasjon, turbin og generator), nettilknytning, miljøutredning og MTA-plan, foreslått minstevannføring, ROS-analyse, avbøtende tiltak, grunnerverv/fallrett og økonomiske beregninger. NVE kan be om tilleggsutredninger før vedtak.

NVE fatter vedtak om konsesjon med vilkår eller avslag. Klagefrist er tre uker, og klager sendes til Olje- og energidepartementet (OED), som er klageinstans. Saksbehandlingstid varierer, men kan ta mange år.

Etter vedtak

Ved konsesjonsfritak behandles prosjektet videre av kommunen som plan- og byggesak.

For konsesjonspliktige anlegg gir NVE en konsesjon. Før man kan starte byggingen, må det sendes inn en «Detaljplan for miljø og landskap» som skal godkjennes av miljøtilsynet i NVE.  Detaljprosjektering, kontrakter, avtale om nettilknytning, HMS og beredskap må også være på plass før byggestart.

Etter ferdigstilling gjennomføres prøvedrift og teknisk kontroll. Når alle krav er oppfylt, gir NVE eller kommunen idriftsettelsestillatelse. Moderne småkraftverk drives normalt via fjernstyrte SCADA-systemer.

Anbefalt rekkefølge (sjekkliste)

1.       Avklar fallrett og utfør forstudie (Q, H, E, nettkostnader).

2.       Gjør en nøye evaluering av om du ønsker å bygge ut selv eller med et profesjonelt firma som tar den økonomiske risiko

3.       Vurder om prosjektet krever konsesjon eller kan få fritak.

4.       Utarbeid søknad med nødvendige vedlegg (KS eller fritakssøknad).

5.       Avvent vedtak fra NVE (kan ta flere år)

6.       Eventuell klage til OED innen frist.

7.       Innsending av detaljplan og andre krav i konsesjonen

8.       Bygging, prøvedrift og idriftsettelse.

Prosessen sikrer at småkraftverk etableres på en måte som ivaretar både energi- og miljøhensyn. For små anlegg under 1 MVA kan det lønne seg å søke konsesjonsfritak, men også da kreves et solid teknisk og miljømessig grunnlag.